Vilde har truffet sin likemann – også han en ung og rik arving til en
hotellkjede. Fremfor alt er Ralph sjarmerende, galant og kjekk. Men det er
vanskelig å glemme en annen ung mann med blått blikk under den lyse
luggen.
På asylmottaket sitter Liana, omgitt av Salman og norske venner,
med en avlang konvolutt i hånden. Den er så lett, men likevel så tung.
Hun så ned på konvolutten, hånden hennes skalv da hun snudde den. Så
festet grepet seg, og med en brå bevegelse rev hun den opp og dro ut et
tettskrevet ark som hun straks ga videre til Beate.
– Les det for meg, ba
hun.
UTDRAG FRA BOKEN:
Vilde våknet med armene hans rundt seg. Hun løsrev seg forsiktig for ikke å
vekke ham. Dvelte et øyeblikk ved den sovende mannen. Ralph Frommelt var
unektelig pen, og når han lå slik med øynene lukket, virket han yngre enn sine
tjuetre år, mer gutteaktig. Hun satte seg opp i sengen, skjulte den nakne
kroppen med dynen. At hun skulle tilbringe natten sammen med ham, var ikke
planlagt. Det hadde bare blitt slik.
Etter en bedre middag i går kveld
ble de enige om at de trivdes aldeles utmerket i hverandres selskap. Han hadde
fortalt en del om seg selv, og hun ga ham en kortversjon av sitt liv. De forlot
restauranten i svært godt humør og gikk videre til nærmeste nattklubb. Det ble
ganske mange drinker, og Vilde husket ikke lenger om det var hun eller han som
foreslo at natten ikke var over før de hadde blitt enda mer fortrolige. Hun
trakk dynen tettere rundt seg, kjente at gårsdagens alkoholinntak var i ferd med
å utvikle seg til en bankende hodepine.
Til pass for deg, tenkte hun,
frigjorde seg resolutt fra dynen og skyndte seg i dusjen for å komme hodepinen i
forkjøpet. Mens hun dusjet, tenkte hun på at hun hadde gått til sengs med en hun
knapt kjente. En forretningsforbindelse. Eller en pen, hyggelig fyr som hun
likte å være sammen med. Vilde skrudde av vannet. Hodepinen hadde avtatt
betraktelig, etter et par kopper kaffe ville sannsynligvis tankene også
klarne.
Enda godt at det var hun som hadde tatt ham med seg hjem, og ikke
omvendt. Det var en vesentlig forskjell, mente hun. Tross alt befant hun seg i
sitt eget hus. Vilde tørket seg og svøpte seg inn i en badekåpe før hun gredde
gjennom det korte håret og pusset tennene. Vel, avgjorde hun. Gjort er gjort. Du
får heller betrakte det som en utfordring. Hva som var så dristig ved å ha
ligget med Ralph Frommelt, ble hun ikke riktig enig med seg selv om.
Da
hun kom tilbake til soverommet, smilte han dovent til henne og strakte
seg.
– Jeg ser at du har det travelt med å begynne dagen, kommenterte
han.
– Det er lørdag, solskinn og klokken er snart ti, påpekte
hun.
Ralph ristet på hodet over tempoet hennes.
– Kom og sett deg
her en liten stund før du stresser videre, ba han.
Vilde satte seg på
sengekanten. Ralph bøyde seg og kysset henne i nakken.
– Angrer
du?
Spørsmålet kom overraskende på henne. Hun brukte ikke lang tid på å
svare. Vilde snudde seg og smilte.
– Nei, sa hun. – Det gjør jeg
ikke.
Han gransket henne som om han ville forsikre seg om at hun mente
det. Det gikk opp for henne at han muligens også syntes situasjonen var noe
spesiell. Hun følte at hun måtte komme med en forklaring.
– Jeg har
liksom ikke for vane å ta med meg fremmede menn hjem …
– Det hadde jeg
heller ikke trodd. Ralph la en hånd på skulderen hennes og fikk henne til å
legge seg tilbake i sengen. – Men jeg er svært glad for at du gjorde et unntak
med meg … Han smilte fornøyd, la seg på siden og støttet hodet med den ene armen
mens han betraktet henne. – Det er litt av en kåk du har, bor du virkelig her
alene?
Vilde nikket.
– Farmor trives best i
Kitzbühel.
Ralph bøyde seg og plantet små kyss på pannen
hennes.
– En enslig keiserinne i et altfor stort palass …
Vilde
lo lavt.
– Jeg har i grunnen aldri tenkt på det på den måten.
– En
rik, liten pike …, fortsatte Ralph ertende.
– Etter som jeg har hørt,
står det ikke så dårlig til med deg heller, svarte hun raskt.
– Det har
du helt rett i. Ralph strakte seg igjen. – Finnes det forresten en mulighet for
å få en kopp kaffe og en matbit i dette overdådige hjemmet ditt?
– Så
absolutt. Vilde betraktet ham muntert. – Men da må du først komme deg ut av
sengen og gjøre deg presentabel!
– Den nådige frøken holder hardnakket på
etiketten, kommenterte han blidt tilbake.
– Den nådige frøken begynner å
bli utålmodig, rettet Vilde og satte seg opp. – Nå vil jeg ha litt action
her!
– I så fall … Ralph tok hånden hennes og kysset den, – kan du gjøre
deg klar for å besøke Liechtenstein.
Vilde stirret spørrende på
ham.
– Nå? I dag?
– Hvorfor ikke? kontret han. – Du sa det selv;
det er lørdag, solskinn og klokken er snart ti. Vi har en ny dag med nye
muligheter foran oss.
– Kom igjen, oppfordret hun. – Etter frokost drar
vi og ser på ministaten din!
Til toppen