Elen og Sigmund er bekymret for hvordan de skal komme seg gjennom vinteren i Sun
Prairie. Mye har gått galt siden de tok den strabasiøse turen over havet. De har
satt seg i stor gjeld, og selv om de tjener litt penger, er det langt fra nok
til å klare seg. Men en dag dukker det opp en høyst uvanlig gjest, med et brev
som snur opp ned på alt …
– Åpne det, du, sa han. Hånden
skalv da hun spratt opp brevet. – Herre Jesus, mumlet hun og så på
mannen sin med tårer i øynene. – Det er brev hjemmefra, Sigmund. Det er brev fra
mor! Elen var lamslått. Sigmund travet frem og tilbake over stuegulvet.
Et sted i huset gråt Ingrid. Ordene i brevet var sjokkerende. Han var
død. Anker Meldal var død!
UTDRAG FRA BOKEN: Tenk at hun hadde tvilt! I et sekund hadde angsten klemt pusten ut
av henne, for hun hadde slett ikke følt seg for sikker på Sigmunds svar.
Øyeblikket med tvil ga den sorteste samvittighet. Sigmund elsket henne,
og aldri skulle hun tvile verken på hans kjærlighet eller på sine egne
følelser. Vinteren ville bli hard. Hun ante ikke hvordan de skulle klare
seg, og i tillegg måtte de hjelpe Peder og Thorine vekk fra Wisconsin.
Bekymringene kunne vært løst i løpet av noen timer i herr Abbydales nærvær,
men det ville samtidig ha ødelagt forholdet til Sigmund, og hennes egen
selvfølelse. Dessuten var det jo akkurat slikt de hadde rømt fra. Det ville
blitt det samme som å ha Anker over seg. Jeg kunne gjort
det, tenkte hun, jeg kunne lukket øynene og fått det overstått.
Kvinnene på jernbanen gjorde det daglig. Susan hadde gjort det for å
redde Svante, Lucy tjente sine dollar på å spre bena. Elen gløttet
mot Sigmund, som sov ved hennes side. Min ridder, tenkte hun og
kysset den bare skulderen hans. Takknemligheten i øynene hans da hun
freste ut sin motvilje, ville hun aldri glemme, for antagelig hadde heller
ikke han følt seg for sikker. Kanskje hadde Sigmund fryktet at hun takket
ja, og selv om lettelsen bevret i henne, visste hun samtidig at det var
et narrespill, for problemene deres var uoverkommelige, tenkte hun og
grøsset.