Alene (Heftet)

Serie: Nattsvermere 6

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Nattsvermere
Serienummer: 6
ISBN/EAN: 9788202691257
Kategori: Romanserier
Omtale Alene

Vilja påstår at hun har sett Aila i en drøm. At storesøsteren er på et merkelig sted, men at hun har det bra der hun er. Teodor synes Vilja har forandret seg etter sykdommen, og blir skremt av alt det rare hun sier.

– Der hører du, mor, hikstet Vilja. – Jeg er ikke ond. Du får ikke slå meg mer.
Moren lot hånden synke og sukket.
– Så får du lære deg å tøyle galskapen i deg, sa hun, hard i stemmen. – Det blir som jeg sier, på søndag blir du med til presten, så får han drive djevelskapen ut av deg.

Til toppen

Andre utgaver

Alene
Bokmål Ebok 2021
Alene
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av Anne Marie Meyer:

Utdrag

Da kvelden kom og Teodor hadde lagt seg, fikk han ikke sove. Vilja hadde sovnet for lenge siden, men selv lå han og vred seg i sengen. Han ble liggende og lytte til den lavmælte praten mellom foreldrene på kjøkkenet. Brått spisset han ørene. De snakket om Vilja og Aila. Teodor klarte ikke å dy seg. Han reiste seg og listet seg bort til døren, som sto på gløtt, og la øret inntil.
– Vilja må ta seg arbeid, hørte han faren si. – Hun er voksen nok. Jeg skal snakke med direktøren i morgen og høre om det er noe arbeid i gruva. Det er mange barn som er syke nå, og noen må ta deres arbeid til de kommer seg igjen.
– Vilja skal ikke i gruva, sa moren med sint stemme. – Det er ille nok at Teodor må være der. Jeg nekter å sende henne inn dit sammen med alle de umoralske og skitne mannfolkene. Skal hun ende opp slik som Aila? Ønsker du det, Karstein?
– Vilja klarer seg nok. Hun er bare fjorten år, ingen av karene bryr seg om en jentunge.
– Det vet du ikke. Vilja er ikke noe barn lenger, men en ung kvinne, som dessuten virker eldre enn hun er. Alle ser det, bare ikke du. Jeg sender Vilja bort hvis du prøver på noe slikt.
Teodor hørte at morens stemme skalv og fikk vondt inni seg. Han likte ikke at foreldrene snakket til hverandre med sinte stemmer.
– Og hvor skal du sende henne? Til besteforeldrene i Kåfjord? De er for gamle til å ta seg av henne, Milly.
– Hun kan vel få seg arbeid som innejente på en av gårdene i distriktet her, eller hos en væreier i Lofoten?
– Du vet ikke hva du sier. Vi kan ikke sende henne bort, hun er tryggere her, sa faren.
– Det finnes dem som er yngre enn Vilja som blir sendt bort på arbeid. Det er ikke bare gruva som er problemet, Karstein. Hun har oppført seg så rart siden hun ble frisk. Jeg har ofte sett henne komme gående sammen med Lea. Jeg liker det ikke, men jeg kan ikke gjete henne hele dagen heller. Kanskje du hadde rett i at vi ikke skulle ha sluppet Lea inn i huset. Den kvinnen kan mer enn sitt fadervår, sukket moren.
– Nå går vi og legger oss, Milly. – Vi får snakke mer om dette senere.
Stolen skrapte mot gulvet da faren reiste seg og gikk tungt over gulvet bort til sengebenken. Sengen knirket da han satte seg for å dra av seg buksa. I samme øyeblikk hørte han at moren kom gående mot døren.
Teodor fortet seg tilbake til sengen og krøp under teppet. Han lot som han sov da moren gløttet inn i rommet, før hun lukket døren. Teodor skottet bort på Vilja. Månelyset kastet et gult og kaldt lys over ansiktet til søsteren, som sov tungt. Han kjente en vond uro. Hva hadde moren ment med det hun sa om Lea? Han skjønte det ikke. Men han orket ikke tanken på å miste søsteren. Da hadde han ingen å snakke med når noe var vanskelig.

Til toppen

Bøker i serien