Annas tap (Heftet)

Serie: Flammedans 86

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Flammedans
Serienummer: 86
ISBN/EAN: 9788202575571
Kategori: Romanserier
Omtale Annas tap

Anna og Kallefølget har forlatt Finnskogen, men Helena blir igjen for å hevne drapet på Aleksander. Til slutt krever prestens ondskap et nytt liv. Samtidig blir Anna og Atle forfulgt. Lensmannen vil ta fra dem Signe og Vebjørn. Han kjører opp på siden av karjolen.

"Er dere tatere?"

Anna nikket. "Ja," svarte hun med stolthet.

"Det betyr vel at dere ikke har fast bopel?"

"Vi bor på Tønset," svarte Atle rolig.

Atle løy nå, og Anna kunne se at lensmannen ikke trodde på ham.

Lensmannen så alvorlig på dem. "Jeg er forpliktet til å ta vare på barna. Moren kan hente dem, men hun får dem ikke uten fødselspapirene."

Til toppen

Andre utgaver

Annas tap
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Jane Mysen:

Utdrag

Marit satt ved vinduet med Brede på fanget. Hun hadde akkurat ammet, og nå nynnet hun på en vuggesang Ivar kjente godt.

"Hvordan er det med øl til bryllupet," spurte hun med ett.

"Jeg har en god del, men skal sørge for å få kjøpt flere flasker," svarte han.

"Kan du ikke telle flaskene så snart som mulig? Hvis vi ikke skulle få tak i mer øl her i bygda, bestiller jeg fra Kristiania."

Ivar reiste seg. Det var like greit å få det unnagjort, så slapp han maset hennes. Han tok på seg støvlene og gikk ut på tunet. Han stakk hendene i lommen og fortsatte mot trevet, hvor han hadde gjemt en god del flasker under høyet.

Det luktet godt idet Ivar åpnet døren, og da han kom inn i rommet, trakk han til seg duften av nyslått høy. Han tok høygaffelen ned fra kroken på veggen og ga seg til å brøyte seg vei. Han ble tørst når han tenkte på alt ølet, som hadde ligget der og godgjort seg. Om han ikke husket feil, var det minst femti flasker, kanskje til og med hundre.

Svett og varm kom han seg inn i det riktige hjørnet. Det var et godt stykke ned til gulvet, men etter en lang stund var han der. Da stanset han og klødde seg i hodet. Hvor var de? Han følte med hendene langsmed gulvet, fra hjørnet og utover til høyre. Det var der han hadde lagt dem, men nå kunne han ikke finne en eneste en. Kunne mannfolkene som hadde hjulpet ham med å få inn høyet, ha forsynt seg?

Han kom frem til at de muligens hadde kommet over flaskene, men de hadde altfor stor respekt for ham til å stjele dem. Ja, for det var i så fall tyveri det var snakk om, og hvem var så liten at han ville gjøre seg til kjeltring for noen flasker øl?

I tankene vandret han fra den ene til den andre av drengene, men alle var for glade i posten sin til å gjøre noe så dumt.

Det var godt han hadde litt i reserve, tenkte han og husket plutselig ølet som sto gjemt bak syltetøy og saftflasker i spiskammeret. Før han gikk inn, børstet han av seg støv og strå.

I stuen holdt Marit på å rydde av bordet. "Brede sover," sa hun lavt.

Ivar svarte ikke, men fortsatte inn i spiskammeret. Ølet sto på den nederste hyllen, helt inn mot veggen, tett i tett og mange flasker i tallet.

Ivar satte seg på kne, strakte armen over noen syltetøyglass til han kjente murveggen bak. Hvis det hadde vært ølflasker der, ville han ha funnet dem. For sikkerhets skyld, undersøkte han de andre hyllene også, men fant ikke en eneste flaske.

Nå begynte han virkelig å bli usikker. Kunne han ha glemt hvor han hadde gjemt dem? Det hadde skjedd før, men da hadde han drukket, og når man var full, var det vanskelig å huske noe som helst. Da han la vekk flaskene denne gangen, hadde han vært klinkende edru.

Marit så hvor tankefull han var, da han kom tilbake til stuen. "Er det noe galt?" spurte hun

Han satte seg på slagbenken. "Jeg finner ikke ølflaskene. De er sporløst forsvunnet. Jeg begriper ikke hvordan det kan ha seg."

Ivar løftet blikket mot vinduet og oppdaget Knut ute på tunet. Gutten hadde vært hjemme mens de var i Kristiania. Kanskje han hadde lagt merke til noe.

Uten å forklare reiste han seg, gikk ut i gangen og smatt ut.

Knut var nesten fremme ved låven da Ivar ropte. "Jeg må snakke med deg."

Unggutten stanset brått.

Til toppen

Bøker i serien