Allerede da flyalarmen går grytidlig den 24. februar 2022, bestemmer Nikita seg: Først skal han til bestemor, hamre igjen vinduene og hjelpe henne ned i kjelleren. Deretter skal han til nærmeste vervingskontor. Noen timer senere er han på vei til fronten.
Om kvelden logger han seg på Facebook og skriver den første nedtegnelsen i en gripende dagbok. Gjennom hele det første krigsåret - vår, sommer, høst og vinter - deler han opplevelser og tanker fra Ukrainas skyttergraver.
De handler om håpløshet og hat, svik og savn, tap, sinne, og bunnløs fortvilelse, men også uventet vennskap, urokkelig kampvilje, kjærlighet, håp, tunfisk på boks og myggsvermer som knapt kan beskrives.
Da forfatter og småbarnsfar Arne Schrøder Kvalvik leser Nikitas tekster, treffer de som et knyttneveslag: Hva ville han selv ha gjort? Hva svarer han når døtrene spør om det blir krig her? Hva kjemper vi egentlig for? Hva tar vi for gitt? Hva er et menneskeliv verdt?
