Madame var allerede i festsalen da de kom. Hun sto midt på gulvet og ba dem om å forte seg inn. I den ene hånden holdt hun en tykk bok. I den andre en pekestokk, som hun tappet utålmodig mot gulvet.
– Kom nå, piker, få opp farten! ropte hun. – Og lukk døren!
Solfrid tok med seg døren da hun kom inn sist.
– Still dere i en halvsirkel foran meg, sa madame og viste med pekestokken hvordan de skulle stå. Da Adeline gikk for å stille seg ved siden av Olga, stanset madame henne med stokken.
– Ikke du, Adeline, sa madame og smilte kjølig. – Du kan komme og stille deg foran meg.
Uansett hva hun gjør mot meg, så skal jeg ikke behandle henne uhøflig, minnet Adeline seg selv på, før hun gikk og stilte seg ansikt til ansikt med madame. Bak seg hørte hun den subbende lyden av pikenes strømpekledde føtter som stilte seg opp i en halvsirkel. Noen hvisket, men stanset brått da madame kremtet advarende.
– Godt. Da er alle på plass, sa madame med syngende tone i røsten så snart subbingen fra føttene opphørte. – I dag skal vi lære om holdning.
Hun lød unaturlig blid. – Adeline? Kan du snu deg mot småpikene?
Adeline kjente huden nuppe seg da hun snudde ryggen til madame. Hun var svært oppmerksom på pekestokken som madame fortsatt holdt i hånden.
– Unge kvinner må ha en god holdning, sa hun. – De fleste av dere har sikkert lagt merke til at jeg er svært rett i ryggen og nakken?
– Ja, madame, lød det unisont fra pikene, og Adeline stemte også i.
– Bra. Jeg kan fortelle dere at alle kondisjonerte piker lærer om nødvendigheten av en god holdning allerede som ganske små. Adeline har også lært det, av meg, men hun ser ut til å ha glemt alt mens hun var ute på vift. I stedet luter hun seg i ryggen. Det skal vi gjøre noe med i dag.
Adeline fikk et lite kakk bak på lårene med pekestokken. Det var ikke vondt, likevel rykket hun til.
– Dagens dannelsestime går med til å vise de yngste av dere hva jeg mener med en god holdning. Siden Adeline har vært gjennom dette før, har jeg valgt henne til å hjelpe meg. Det går vel fint, Adeline? spurte madame sukkersøtt.
Adeline visste at hun neppe ba om tillatelse. Dette kom til å skje uansett om hun var enig eller ikke.
– Ja, madame, svarte hun rolig.
– Da begynner vi.
Hun la den tunge boken på Adelines hode og holdt den fast.
– Dette er for å minne Adeline om at hun skal holde nakken rett. Nå slipper jeg, og nåde deg om boken faller i gulvet!

Til toppen