Bare din (Heftet)

Serie: Soloppgang 7

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 7
ISBN/EAN: 9788202421540
Omtale Bare din
Stina har en mistanke om at Mathias lyver for henne. Han er sint og mutt, og nekter henne å vise seg på gården hans. Hva er det han skjuler? Elsker han henne ikke lenger? Hun betror seg til Andrine, men hun har sine egne bekymringer. Isak har reist til Christiania igjen, uten et ord til avskjed, og nå vil bestemoren at hun skal gifte seg med en annen mann!
 
Da sleden stanset nede ved den isbelagte elven, steg Stina ut for å strekke på bena. Mathias gjorde det samme. Stina skulle til å rette på kjolen sin, men ble plutselig oppmerksom på en mann som kom gående mot dem. Hun kjente ham igjen med en gang. Det var faren hennes!

UTDRAG FRA BOKEN:
Fru Lierviken var på krigsstien. «Isak kan ikke komme tilbake før om et år, Andrine. Trosser han Albert Johansen, kan det bli fatalt for dere begge. Hadde du enda ikke blitt svanger ... Du burde skamme deg, Andrine! Tenk at du har hatt samkvem med ham før ekteskapet! Jeg hadde ikke trodd at du var så løsaktig.» Bestemoren så strengt på henne.
            «Vi skulle gifte oss, og da så jeg ikke noe galt i det,» sa Andrine til sitt forsvar
Bestemoren ristet på hodet. «Nå må du gifte deg med en annen mann,» sukket hun. «Det er synd. Jeg liker Isak godt. Han er snill og dyktig, men han har også tatt mange svært ukloke avgjørelser. Hvorfor sluttet han ikke å arbeide for Albert Johansen før det var for sent? Jeg kan ikke begripe hva han tenkte på. Jeg advarte ham jo flere ganger!»
            «Jeg gifter meg aldri med Nikolas Stephenson,» sa Andrine og stirret tomt fremfor seg.
            «Det må du nok, min kjære datterdatter. Jeg sa det til deg: Det er jeg som bestemmer dette. Du har deg selv å takke for at vi må gjøre det på denne måten.»
            Andrine tørket tårene og stirret bestemoren inn i øynene. Det var hennes fremtid som falt i grus hvis hun ikke kjempet imot. «Jeg drar hjem til mor og far. De vil forstå,» sa hun.
            Bestemoren ristet på hodet. «Nei, kjære deg. Ikke gjør dette mot dem. Din mor og far har nok med seg og sitt nå. Det siste de trenger, er å bli belastet med en ugift og svanger datter. De har hatt nok påkjenninger.»
            Andrine trodde hun skulle kaste opp igjen. Kvalmen kom i bølger.
            «Jeg vet at Nikolas er aldeles forgapt i deg,» fortsatte bestemoren. «Det vil ikke bli vanskelig å …»
            «Nei, sa jeg! Jeg vil ikke gifte meg med ham! Isak kommer tilbake når han har fått ordnet opp i dette. Jeg vet at han kommer!»
            «Han gjør nok ikke det. I hvert fall ikke på veldig lenge. Han må passe på at det ikke skjer noe med deg. Og han har skrevet en kontrakt med Albert Johansen. Der står det at han er bundet til ham i et helt år fremover. Da vil barnet ditt for lengst være født, Andrine – et barn folk vil kalle lausunge. Det akter jeg ikke å godta!» Nå var den gamle mer enn sint. Det formelig bruste av henne.
            «Hvordan kan du være så stygg mot meg, bestemor? Jeg forstår det ikke.»
            «Jeg er ikke stygg mot deg, tvert imot! Jeg forsøker bare å hindre deg i å ta en avgjørelse som både du og barnet vil lide for i ettertid. Jeg må gjøre det som er riktig. For dere, for oss. For familien.»
            Andrine orket ikke å diskutere mer. En stund ble hun sittende taus. Bestemoren virket langt borte i tankene sine, hun også. Til slutt reiste Andrine seg. «Jeg går og hviler. Jeg er uvel,» sa hun knapt hørbart.
            «Ja, gjør det, du. Jeg venter besøk.»
            «Ikke si at det er herr Stephenson!» stønnet Andrine.
            «Nei. Han kommer i morgen, for å gjøre ferdig portrettet. Jeg skal ha en prat med ham først. Det er selvfølgelig forferdelig uheldig at du er svanger, men han er så forgapt i deg at jeg tror det skal gå bra likevel. Dessuten vil jeg tilby meg å støtte ham økonomisk, slik at han får et skikkelig atelier på Kongsvinger. Han vil ha glede av det. Du også,» la hun til og smilte.
            «Jeg hater deg!» hulket Andrine. «Du har ødelagt livet mitt!»
            Bestemoren sukket tungt. «Ødelagt det har du selv gjort. Jeg sikrer livet ditt, det vil du kanskje forstå en dag. Så, gå nå. Jeg venter som sagt besøk.»
            «Hvem er det som kommer?» spurte Andrine mistenksomt.
            «En herre jeg kjenner godt. Vi har en hel del å tale om.»
            «Er det en av de mennene du talte så lenge med i selskapet?» Andrine var på bristepunktet av redsel og uro. Tenk om bestemoren virkelig gjennomførte dette? Tenk om hun aldri ville bli gift med sin Isak? Det kjentes som om hun skulle falle om og dø!
            «Ja, det er det.» Bestemoren rødmet. «Han er en gammel venn. En jeg satte høyt en gang i tiden. Vi har mye å tale om – fra gamle dager.»
            Ja, det hadde de nok, tenkte Andrine sint. Hun var opprørt og sorgtung på samme tid. «Det blir aldri noe av at jeg gifter meg med herr Stephenson, bare så du vet det!»
Bestemoren humret. «Han er ikke den verste du kan få. Jeg har sett at du liker ham, og at du også har flørtet med ham.»
            Andrine slo ut med armene. «Du tar feil, bestemor!»
            «Nei, det gjør jeg ikke. Du har bare ikke forstått det selv ennå.»
            «Hvorfor må jeg absolutt gifte meg med ham?» Hun plantet hendene i livet og så utfordrende på den gamle.
            «Å, så du ønsker deg en annen mann? Men det blir ikke Ole Pedersen! Han har altfor mye på samvittigheten. Han giftet seg og lot hustruen bli igjen alene i Christiania.»
            «Jeg er ingen avlshoppe, bestemor. Du kan ikke holde på slik!» Alt steilet i henne.
            «Nei, det er du ikke. Men nå er denne diskusjonen over.»

Til toppen

Andre utgaver

Bare din
Bokmål Ebok 2013

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Bøker i serien