Barfrost (Heftet)

Serie: Årringer 13

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Årringer
Serienummer: 13
ISBN/EAN: 9788202430603
Kategori: Romanserier
Omtale Barfrost

Det er isfront mellom Silja og faren, som fastholder at hun ikke lenger er hans datter. Silja føler seg ensom og forlatt og bekymrer seg for fremtiden. Situasjonen på saga er verre enn noen gang, og faren gir Silja skylden. Hun håper å høre fra Karl-Oskar, men alt håp blir knust av Silver-Svens avsløringer.

Silja kjente at hun ble sint. «Det er bare det dette dreier seg om, å kare til seg mest mulig skog og penger. Du er ikke det grann bedre enn baronen. Du er ikke glad i meg, du, far. Materielle goder betyr mer for deg enn at jeg skal bli lykkelig.» Hun kjente tårene velle opp i øynene og forbannet sin egen svakhet. 

UTDRAG FRA BOKEN:

Silja stirret på brevet som Sixten nettopp hadde slengt i skrivebordet. En ekkel følelse av skam og skyldfølelse bredte seg i magen. Hun våget ikke å se på ham. Hun kunne føle at han var sint. Det var som om luften dirret mellom dem.
«Nå? Har du ikke tenkt å si noe? Nekter du for det som står i brevet?»
 Hun svelget tungt mens hun kjente at hun ble brennende het i kinnene. Hun åpnet munnen, men fikk ikke frem et eneste ord.
 Sixten tok tak i brevet og viftet det foran henne. «Du kan ikke lyve deg fra det, for det står her, svart på hvitt.» Han klasket brevet i skrivebordet på nytt, slik at kaffen skvulpet over og laget en brun rose på et papir der han hadde skrevet noe med tømmerblyant; tall, tylfter og trelastvarer.
 Hun våget så vidt å kikke opp da han bannende reddet unna papiret. «Jeg har ikke tenkt å lyve om noe som helst.»
 «Nei vel, da er det sant at du skal ha unge, da?»
 Hun prøvde å rette ryggen og se stolt ut, men lyktes ikke, for hva hadde hun å være stolt over? «Ja, som du sier, det står i brevet, svart på hvitt.»
 «Med den rundbrenneren,» spyttet han ut og så på henne med forakt.
 Hun krympet seg, for dette var første gangen han hadde sett på henne på denne fornedrende måten. Hun var vant til beundring fra ham. «Han er ingen rundbrenner,» prøvde hun å forsvare seg, men det lot til å prelle av ham. Han la armene i kors, og det var triumf i blikket hans. 
«Men nå har han stukket av fra ansvaret, hva? Og så er jeg siste utvei? Det var det du tenkte?»
 Hun så i gulvet igjen og kjente at han traff et ømt punkt. Hun hadde slett ikke tenkt seg denne løsningen. Dette var farens usle plan og vilje, ikke hennes.
 «Du tenkte at jeg skulle ta til meg en annen manns unge?» Han plasserte begge hendene på skrivebordet og lente seg frem. «Hadde du tenkt å lure meg?»
 Silja bet seg i underleppen og flyttet blikket mot brevet igjen. Det lå på bordet og lyste foraktelig mot henne. Pokker ta deg, Ann-Soffi. Hvorfor i himmelens navn måtte du vise Sixten brevet? Hun følte seg stemplet som tøs.
 «Det er ulovlig å lese andres brev.» Hun stålsatte seg og så ham bestemt i øynene, selv om det kostet henne mye, men dette var det eneste hun hadde å forsvare seg med.
 «Og hva så? Har du tenkt å melde meg til lensmannen? Har ikke han nok å gjøre om dagen?»
 «Nei, men … det var uansett ikke pent av deg, Sixten, å lese brevet mitt. Tok du det fra Ann-Soffi?»
 Han så fornærmet ut. «Tok? Hva tar du meg for? En tjuv? Hun ga meg det da vi sto utenfor landhandelen. Hun skulle hjem, og jeg skulle inn på handelen et ærend. Jeg ble fristet til å lese det, det skal jeg ikke nekte for, og nå er jeg glad for det. Ellers hadde jeg blitt lurt inn i et ekteskap.»
 «Ekteskapsplanene mellom oss var fars vilje. Ikke min. Jeg har aldri oppmuntret deg, Sixten, og jeg svarte et ærlig nei da du fridde til meg.»
 Sixten så tydelig fornærmet ut. «Jeg trodde du trengte betenkningstid.»
 Silja sukket. «Jeg har hele tiden vært kjær i Karl Oskar. Helt fra jeg traff ham, i våres. Jeg kan ikke rå for mine følelser.»
 Sixten bet kjevene innbitt sammen og så mot vinduet. «Var det din fars idé å lure meg til å bli far for lausungen din, eller var det din?»
 Silja tidde og så i gulvet. Hun var rasende på faren, likevel fikk hun seg ikke til å angi ham og si at det var hans påhitt. Hun forsto ikke at hun skulle ha dårlig samvittighet for det. Faren hadde sagt det rett ut at hun skulle lure Sixten til å tro at han skulle bli far. Men herlighet, om ungen blir en gutt … han kommer til å ligne sin far på en prikk. Hun så for seg det smilende fjeset til Anitas sønn. De store blå øynene, de svarte krøllene og det ene smilehullet i kinnet. Vil sønnen min ligne Richi, om det blir en gutt?
 «Vel, hvis du ikke vil svare, får jeg gå ut og spørre ham selv.» Sixten hev seg rundt skrivebordet og forbi henne.
 «Nei, Sixten! La det være, vær så snill! Far … han er ikke i det beste humøret, og …»
 Sixten snudde seg brått og glefset. «Men det er ikke jeg heller.»
 «Vær så snill,» tagg hun og dro ham i skjorteermet. «Far tåler ikke så mye for tiden, han er ikke helt frisk.»
 Sixten ristet henne av seg og fnyste irritert. «Virkelig? Det burde du ha tenkt på før du stelte deg på den måten.»
 Før hun klarte å forhindre det, var han ute av brakka. Hun løp etter, men bråstanset da hun med hamrende hjerte så faren lyse opp idet han fikk øye på den tidligere sagmesteren.
 «Herr Bergström, der er De endelig.»
 «God dag, herr Olafsen … det … det var da hyggelig å se Dem her nede på saga. De er på … bedringens vei?» 
Sixten lød ikke fullt så selvsikker nå som han sto overfor brukspatronen.
 «Jeg har ikke kommet hit for å snakke om min helse. Det er langt viktigere saker vi har kommet for, og jeg går ut fra at min datter har fremlagt ærendet og den gledelige nyheten. Endelig har hun kommet til fornuft.» 
Faren satt i vognen med et bredt smil, men Silja så at smilet var påtatt. Å, far, du spiller skuespillet forgjeves. 
 Sixten sto alvorlig og taus, og så ut som om han slet for å finne de riktige ordene. Silja sa heller ingenting. Dette var flaut. Nå kikket flere, deriblant Asbjørn, frem i gluggen og speidet nysgjerrig mot dem. Det ville bare være et tidsspørsmål før noen kom. De måtte da vel ha sett at faren satt i vognen?
 Farens smil bleknet, og det ble en brå slutt på den lune humringen han prøvde seg på. Han så usikkert bort på Silja. «Ja, du har vel fortalt herr Bergström at du aksepterer giftermålet?»

Til toppen

Andre utgaver

Barfrost
Bokmål Ebok 2014

Flere bøker av Yvonne Andersen:

Bøker i serien