Bli abonnent – få bøkene automatisk rett hjem i postkassen!
| Forfatter: | Torill Karina Børnes |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Morild |
| Serienummer: | 9 |
| ISBN/EAN: | 9788202575267 |
| Kategori: | Romanserier |
Mydla, 1920
Violetta får rede på noe som gir henne et overtak over Engel, og hun stiller en rekke krav til ham. Et av dem er at han skal holde seg langt unna Frida.
Frida innser for alvor at en fremtid sammen med Engel ikke er noe annet enn en søt drøm. Men det er ikke bare han som får det til å sitre i henne, og det er ikke bare Ingolf som kan hjelpe familien med å betale regningen etter Villiks hospitalopphold.
«Jeg har det beløpet til deg,» sa han med et nikk. «Jeg mener det, Frida.» Han så på føttene sine igjen, som om øyeblikket ble for stort for ham også.
«Vil … vil du betale gjelden om jeg gifter meg med deg?» spurte hun, fortsatt vantro.
«Himmel og hav så du snur på ting!» utbrøt han. «Det høres ut som jeg setter et giftermål som krav. Da er jeg ikke bedre enn Ingolf, vel?» Han ga henne et uutgrunnelig blikk. «Om du ikke vil gifte deg med meg, kan jeg låne deg pengene.»
«Frida!» snerret Violetta. «Den lille ormen.»
Det kom en liten latter fra Isabel. «Jeg forstår ikke hvorfor du er så negativ overfor henne. Jo mer Engels oppmerksomhet dreier seg om henne, desto mindre vil han bry seg med hva du gjør. Det kalles frihet, min kjære.»
Violetta la blikket på den vakre kvinnen i sengen. Det skjedde stadig oftere at hun forestilte seg hvordan livet hennes ville vært om hun ikke hadde hatt disse menneskene i livet sitt. Hvordan det ville ha vært om hun hadde insistert på å beholde barnet og overleve som best hun kunne på egne premisser, langt borte fra dem som satte sitt ubønnhørlige preg på livet hennes. Søskenparet som hadde gjort henne nærmest invalid med sin ubetenksomme – ofte tenkte hun på det som ondsinnede – lek på loftet. Adams klamme hengivenhet overfor henne, Isabels klengende avhengighet. Hun mistenkte at følelsene deres var kontrollert av en altoverskyggende dårlig samvittighet. Og foreldrenes styring, og faren som hadde tvunget henne til å gifte seg med Engel. Engel burde ikke ha vært så sløv og likeglad med livet sitt at han aksepterte giftermålet, og med det brakte over dem år med tristesse.
Selv var hun et offer.
Og hittil hadde hun gjort alt hun kunne for å utnytte det.
Violetta følte at det bare var Isabel som fortjente plassen ved hennes side.
Bitterheten vokste overfor Adam, selv om hun visste at den lettsindige livsførselen hans var et resultat av at også han led.
Burde hun la Adam ta seg av Engel etter at hun hadde sørget for at gamle Dolve gjorde dem rike? Hvordan ville livet som velstående enke bli? Hun ville ikke ha belønnet Adam med et giftermål etterpå – slett ikke. Hun kunne da ikke risikere den nyvunne friheten sin ved å inngå et forhold med en forbryter!
Frihet. Ekte frihet. Ikke en slik type frihet som Isabel skisserte opp for henne.
Det var en fristelse så intens og grusom at Violetta nær besvimte av tanken.
