Anledningen dukket opp allerede neste dag. Da Adeline og Olga kom inn i spisesalen til morgenmat, hørte de at madame og fru Hast snakket sammen inne på kjøkkenet.
– Jeg må dra for å avgi skriftlig vitnemål til lensmannen i drapssaken, sa madame. – Jeg blir ikke borte lenge, men i mellomtiden må De ta ansvar og holde et øye med pikene. Kan jeg stole på Dem, fru Hast?
– Ja, naturligvis, madame Strømme, svarte kokka.
Adeline og Olga lot som om de snakket sammen da madame kom i full fart ut fra kjøkkenet og passerte dem, men så snart hun var borte, så de spent på hverandre.
De ventet til de var sikre på at madame hadde forlatt anstalten. Da hadde de rukket å få i seg maten og satt pikene i gang med arbeidet. Så forlot de arbeidssalen. De gikk på lette føtter gjennom korridoren og snakket ikke sammen.
Begge kastet engstelige blikk mot den stengte utgangsdøren i hallen, før de fortet seg inn i neste korridor. Plutselig hørte de skritt, og fru Hast kom gående mot dem.
Kokka skvatt til da hun plutselig fikk øye på dem og la håndflaten mot brystet.
– Kjære barn! Dere skremte vettet av meg!
– Beklager, fru Hast, sa Adeline. – Olga og jeg må hente noe på sovesalen. Det er bare noen … lister vi har satt opp for fordeling av arbeidet.
– Madame Strømme har gitt meg i oppdrag å holde et øye med dere mens hun er borte, men jeg regner med at dere klarer dere selv, svarte fru Hast. – Jeg tar meg en tur ut for å se etter ramsløk. Det pleier å stå en klynge under løvtrærne ved muren på vestsiden, forklarte hun ivrig. – Det gir så god smak på suppa.
– Olga og jeg skal sørge for at pikene holder seg på arbeidssalen, sa Adeline. – De kan gå ut med god samvittighet, fru Hast.
Men kokka slet ikke med samvittigheten. Da var det verre med Olga og Adeline. Begge hadde kvaler, men fortsatte likevel til sitt endemål da fru Hast var borte. De stanset samtidig og stirret begge på døren inn til madame Strømmes private kammers.
– Det er fortsatt ikke for sent å trekke seg, hvisket Adeline. – Det er ikke sikkert at arket og medaljongen er her engang. Hun kan ha det med seg.
Olga svarte ved å legge hånden på klinken. Døren var ikke låst og gled opp. De kikket på hverandre, før de nesten samtidig gikk inn i madames værelser.

Til toppen