Advokat Sigmund Winther synes tilfreds med en ikke altfor utfordrende karriere og en velordnet tilværelse sammen med sin kone, museumskonservatoren Cecilie. Men om kvelden på sin 42-årsdag blir han oppsøkt av en gammel klassekamerat: treogtyve år er da gått siden han og Gunnar Samuelsen sist så hverandre. Gunnar har med seg et kassettopptak fra gymnasdagene som han vil at vennen skal høre. På opptaket, som ble gjort under en debatt i en anarkistgruppe de begge var med i, hører Sigmund sin egen stemme for første gang. Opplevelsen blir et sjokk for ham og tvinger ham til å revurdere det selvbildet han har levd med, såvel som forholdet han har til menneskene rundt seg.
«Få et gjennomsnittsmenneske til å tvile på sin egen oppfatning av seg selv og du tar fra det selve livet. Kunne noen sagt - og; sier Stig Sæterbakken i denne fint avstemte fortellingen, fortalt i et gjennomført, konsekvent språk der det virker som hvert ord, hvert stilistiske grep er håndplukket for akkurat den setningen.» Leif Ekle, NRK
«[Så] dynamisk og uhyggesvanger, ja, så suggestiv at man ikke klarer å legge boka fra seg før den er ferdig lest. Da er man også skikkelig pumpa. En bragd, det er hva den er. [...] skildret i så intense ord og vendinger at det er rent ut makeløst.»Yngvar Ustvedt, Gudbrandsdølen Dagningen
«Stig Sæterbakken lar sin nye roman munne ut i et velkjent Thatcher-sitat. Men det er ikke på langt nær bokas eneste skrekkelement.» Susanne Christensen, Klassekampen
«Flertydig og tankevekkende om språklig og menneskelig identitet.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Jeg tror ikke jeg har pustet så lite siden Haisommer.» Thomas Karlsen, Universitas