Blåklokkevår (Heftet)

Serie: Arvesynd 15

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Arvesynd
Serienummer: 15
ISBN/EAN: 9788202396121
Kategori: Romanserier
Omtale Blåklokkevår
Det kommer bud om at Lauras ektemann nummer to er død. Det sies at det var en ulykke, men Mali er ikke overbevist. Og nå er Laura fri igjen.
Men Mali får annet å tenke på når Martin Bakken kommer til gårds. Han har store planer for vevnadene hennes og vil ha henne over til Amerika. Selv har hun lyst – men tør hun? Hun liker ikke tanken på å forlate Ruth, som går rundt med blekt, forstenet ansikt når Samuel er i nærheten. Og så er det Oja – han har begynt å oppføre seg så merkelig denne våren ...

Siden Herborg kom i hus, var Oja blitt forandret. Mali kunne ikke huske sist han hadde vært på Gjelstad og besøkt Ruth Lina. Blikket hennes gikk fra Oja til Herborg. Uten at hun forsto hvorfor, kjente hun seg med ett kald og urolig.

UTDRAG FRA BOKEN:

Visste noen av søsknene hvor mye det hadde kostet henne? Visste de at hun hadde ofret sine egne håp og fremtidsdrømmer for dem og foreldrene? Antagelig ikke. Mali hadde hele tiden forsøkt å skjule sannheten for dem. Eli hadde nok

forstått en del, i alle fall i begynnelsen. Men også hun hadde godtatt det – og nytt godt av det. Og med årene hadde nok den uroen, som måtte ha ligget og ulmet i søsknene hennes, blitt borte.

            De så bare den ytre fasaden, som alle andre; så den vakre, sterke og dyktige husfruen til Stornes – hun som hadde fått prinsen og hele kongeriket. Og Stornes var et kongerike, Mali følte det også slik. Men Johan hadde aldri vært noen prins. Hun hadde betalt dyrt for velstanden hun og søsknene nå nøt godt av. Og avdragene på den gjelden løp fortsatt, tenkte Mali bittert, men regningene kom bare til henne. Gjelden sin ville hun aldri få betalt ferdig – hun hadde innsett det nå.

            Gjelda di skaffa du deg sjølv, hvisket stemmen inni henne. Det var syndene dine som ødela for all. Skyld ikkje på Johan eller andre. Det lå i dine hend, Mali Stornes. Du fekk alt, men du villa ha meir.

            Nei, hun hadde ikke fått alt! Kjærlighet hadde hun ikke fått da hun flyttet inn på Stornes. Og livet var ikke mye verd uten den; det hadde hun bitterlig fått erfare. Derfor hadde hun tatt imot med åpne armer og bevende hjerte da den kom, selv om det hadde vært urett. Og med det var arvesynden på Stornes et faktum.

            Angret hun? undret hun og så ut i mørket. Hvordan ville livet hennes ha blitt om hun ikke hadde innlatt seg med Jo? Før eller senere ville det likevel ha raknet, alt sammen, tenkte hun. Hun ville ikke ha klart å leve et helt liv på den måten, uten å ha fått smake av kjærligheten. Men hun angret at det hadde gått så hardt ut over andre. Det hadde aldri vært meningen. Og at syndene hennes aldri

så ut til å bli betalt heller, enda gudene skulle vite at hun hadde lidd for de stjålne lykkestundene den gangen for lenge siden.

            Mali snudde seg igjen og la en arm varsomt over brystet til Håvard. Det var først da han kom Mali snudde seg igjen og la en arm varsomt over brystet til Håvard. Det var først da han kom inn i livet hennes at hun hadde opplevd virkelig lykke. Håvard var kjærligheten. Han var som et fyrlys i livet hennes. Sto der alltid, trygg og sikker. Likevel hadde hun bedratt ham også. Minnet om Torgrim fikk Mali til å stønne svakt. Det skulle aldri ha skjedd. Den synden fantes det ikke tilgivelse for. Det hadde vært en så egoistisk handling at hun grøsset ved tanken. Og så gutten … den lille sønnen som døde. Tankene på det kom aldri til å gi henne fred. Men det var også det som hadde åpnet øynene hennes. Det var etter Lille-Håvards død at hun hadde forstått hva virkelig kjærlighet var. Det var derfor hun hadde klart å bære over med det, da Håvard bedro henne. Fordi hun visste at slikt kunne skje uten at det betydde annet enn å få stillet ren attrå.

Mali strøk en finger mykt over kinnet hans. Heiste seg opp på albuen og så på ham i det svake skinnet fra ovnen. Ansiktet hans virket yngre når han sov. Som om søvnen visket ut bekymringens furer for en stakket stund. Langsomt bøyde Mali seg over ham og kysset ham.

– Tilgje meg, hvisket hun sakte. – Tilgje meg.

Til toppen

Andre utgaver

Blåklokkevår
Bokmål Ebok 2010
Blåklokkevår
Bokmål Nedlastbar lydbok 2014
Bøker i serien