Blå horisont (Heftet)

Serie: Drømmeøya 6

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Drømmeøya
Serienummer: 6
ISBN/EAN: 9788202424558
Kategori: Romanserier
Omtale Blå horisont
Ingeborg føler seg forlatt av Gud da hun ser hva moren er i ferd med å gjøre. Kan hun forhindre nok en ulykke på Kvitnes?
Sannheten om Nikolai kommer for en dag, og Ingeborg må ta en vanskelig beslutning. Imens vokser barnet i henne, og fyller henne med lengsel og glede …

Hun burde ha forstått, hun skulle ha sett, men hun hadde ikke lyttet. Moren burde ikke ha vært alene et eneste sekund. Lungene kjempet med luften som tetnet rundt henne. Hun løp gjennom et tåkelagt ødeland der bare stien foran henne var synlig. Hun løp, snublet i skjørtene, slo kneet mot en stein, men samlet bare skjørtene og løp videre.

UTDRAG FRA BOKEN:
Ingeborg skalv da hun tok opp bestikket. Hun la det tilbake og slapp hendene i fanget.
Rommet – hele huset – var fylt av kokende sjø, av stille, ville vinder, av nærvær som ikke var der, av sinne og avmakt, av sorg og fortvilelse, og av ondskap. Ansiktene rundt bordet speilet alt som fylte henne, alt hun ikke klarte å verge seg mot.
Konstanse stirret stivt på Markus von Wessling, som om hun kunne få ham til å smelte som en snøball i helvete med bare blikket. Han, på sin side, satt avslappet og tilbakelent i stolen med et selvsikkert flir om munnen. Den lille seieren han hadde latt Konstanse få over ølskjenkingen, mistenkte Ingeborg at de alle skulle få betale dyrt for. Lensmann Schrøder var på god vei til å drikke av seg fyllesyken som hadde hemmet ham da han ankom Kvitnes. Da generalen omsider kjente Konstanses brennende blikk, snerret han mot henne, og det var ingenting menneskelig i de gulbrune øynene.
Nikolai og presten var kommet til og hadde satt seg, men overmotet Konstanses brandy hadde fylt dem med, var blitt borte for dem på veien fra gammelhuset og inn i spisestua. Nå var de begge stille og bleke.
Eli Steen hadde tilbudt seg å hjelpe Olla på kjøkkenet, og dermed unnsluppet dette skrekkmenasjeriet. Stella satt rakrygget ved bordenden og var den eneste som klarte å holde en maske av ro. Ingeborg så imidlertid hvordan øynene hennes stadig søkte mot vinduene, og forsto at hun speidet etter båten fra Eide. De hadde sendt bud etter sønnene hennes dagen før, men de var ennå ikke kommet. Og ville de være til noen hjelp? Satte hun dem i fare ved å kalle dem hit? tenkte Ingeborg. Markus von Wesslings menn var herdede soldater, mens Stellas sønner var fredelige handelsmenn.
Ingeborg ble var at hun lyttet med hele seg, lyttet etter en grå og tynn tråd som hun bare ante under det voldsomme bruset. Hørte hun skritt i trappen? Gikk det an å rives i stykker av noe som verken kunne ses eller settes ord på? Hun mintes villskapen i bølgene som tok faren, redselen og avmakten overfor noe som var så mye sterkere enn henne selv, overfor noe som var sterkere enn alt menneskelig. Gud, tenkte hun, hvor er du?
Hun reiste seg så brått at stolen falt i gulvet bak henne. Hun enset ikke de måpende ansiktene rundt bordet. I gangen stoppet hun opp, i villrede et øyeblikk, før hun tok trappen i lange klyv og fant morens rom tomt, slik hun visste det ville være. Gjennom vinduet, som igjen var åpent, så hun snorene med klesvasken som jentene hadde hengt opp tidligere på dagen. Klærne blafret og vred seg som en rekke forpinte, nesten levende mennesker.
Hun kjente trommingen før hun hørte den, trodde først det var blodet som banket gjennom kroppen, men så gjenkjente hun rytmen og oppfattet endelig budskapet som strevde med å komme forbi fornuften. Bebreidelsene tynte henne mens hun satte på sprang, ned og ut og mot neset.

Til toppen

Andre utgaver

Blå horisont
Bokmål Ebok 2012
Blå horisont
Bokmål Ebok 2013
Blå horisont
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Blå horisont
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Bøker i serien