Budbringeren (Heftet)

Serie: Nattmannens datter 28

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Nattmannens datter
Serienummer: 28
ISBN/EAN: 9788202478766
Omtale Budbringeren
Når Lucie tror at alt håp er ute, får hun hjelp fra uventet hold. Endelig kan Lucie og Ditlef våge å tro at dragonen skal bli fri, slik at de kan gifte seg og få Emme tilbake. Til tross for gode dager har Lucie mye å gruble på. En dag tar hun med seg hunden og går til gamle trakter, til ruinene av Manufakturhuset.

Hun gned seg i øynene og myste. «Hva er det du har funnet? Et kjøttben? Her?»
Det lignet mer på en krittpipe, men Lucie skjønte at en hund ikke ville ha rørt den.
Blikket falt på en liten grop i bakken, der det en gang hadde ligget skiferheller.
Hun så undersøkende på hunden. «Har du gravd der? Var det der du fant …» En isende følelse rant gjennom henne.

Til toppen

Andre utgaver

Budbringeren
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av May Lis Ruus:

Utdrag

Det svartnet for Lucie. «Hva med barnelemmene under sotten på Manufakturhuset? Hva med dine egne nevøer og nieser?»
         «Og Marte,» kom det dystert fra Nestor Natmand.
«Det blir påstand mot påstand!» ropte Christence og skjøt hodet frem. «Det finnes ikke bevis!»
«Det ble funnet et par hansker på Nordnes som en ung matros på det danske skipet De kom til byen med, bekreftet å ha lånt Dem den dagen den unge nattmannkonen døde,» sa politimesteren rolig.
«Jeg skjønner ikke hva dere snakker om. De hanskene var ikke mine, sa jeg jo! Dette er fullkomment oppspinn. Hva er Deres mening med å sverte mitt plettfrie navn og rykte med slike uhyrlige påstander?»
Ditlef og Jan Lossius bar den livløse Lars mellom seg. Kroppen var slapp og ansiktet gråhvitt. Lucie vaklet etter dem ned trappen og mot vognen.
«Lever han?»
Ditlef nikket svakt. «Vi får håpe det beste.»
«Jeg blir med.»
«Nei, gå til din fars hus og få på deg tørre klær. Jeg kommer tilbake og henter deg så snart vi har overlatt Lars til kyndige hender.»
I det samme husket Lucie hva Christence hadde sagt om farens kone. Hun nikket stumt til Ditlef og snudde seg langsomt mot avrettingsstedet.
Hun så at faren holdt på å binde Bos hender. Blikkene deres møttes.
Ansiktet hennes måtte ha avslørt hva hun tenkte, for Nestor Natmand så vantro på datteren. «Christine …» sa han så lavt at Lucie knapt oppfattet det. «Politimester, De får ta hånd om de to fangene.»
I neste øyeblikk hoppet Nestor Natmand ned mellom rekkverkets åpning og styrtet av gårde.
«Hva i helvede er det som foregår?» ropte politimesteren etter nattmannen, men han holdt fortsatt pistolen rettet mot fangene på podiet.
«Christence sa at … Christine var død …» sa Lucie matt.
«I svarte,» utbrøt politimesteren og steg ned fra hesten.
Lucie nølte bare et øyeblikk, før hun sprang etter faren.
Hun klarte ikke å holde tritt med de lange stegene hans. I tillegg var Lucies kropp kraftløs etter dagene i fangehullet, og følelsesløs av kulden denne morgentimen.
«Christine! Christine!» brølte Nestor Natmand mens han stormet bortover den forblåste haugen mot den nye tunet. «Christine!»
Lucie løp så fort hun klarte, men med tresko, våte skjørter, fangekappen og den stive kroppen endte hun med å falle. Hun landet med ansiktet først og skrapet seg i pannen.
«Lucie!» Hender grep tak i henne og hjalp henne opp.
Hun så opp i sin kjæres bekymrede ansikt. «Ditlef … skulle ikke du være med på å frakte Lars til …»
«Det kommer forsterkninger. Det ble sendt etter politibetjenter da vi red oppover,» sa han fort. «Jan får hjelp av dem. Christence og Bo føres til fangevognen og blir fraktet nedover.»
«Jeg må …» begynte Lucie, og ville løsrive seg fra armene hans. Faren var nesten fremme.
De jevne lydene av hestehover kom nærmere. Lucie så politimesteren komme travende. De smalnede øynene fanget Lucies.
«Hva har hendt der borte?»
«Jeg vet ikke … på retterstedet sa Christence at vi ikke ville få hjelp, for Christine lå død … med hjertet revet ut. Å, Gud!» Tårene fylte øynene og gjorde det vanskelig å se.
Politimester Bergs ansikt var alvorlig. «Vent her. Det er ikke sikkert at du vil se dette.»
Ditlef nikket. «Han har rett.» Han rev av seg dragonjakken og la den over skuldrene hennes. «Bli her. Jeg går bort.»

Til toppen

Bøker i serien