Den blå sommerfugl (Heftet)

Serie: Nattmannens datter 16

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Nattmannens datter
Serienummer: 16
ISBN/EAN: 9788202438364
Omtale Den blå sommerfugl
Som tjenestepike har Lucie fått et nytt liv. Fru Alexandrina er vennlig stemt overfor tjenestefolkene, men etter hvert forstår Lucie at det foregår ting i familien Broch Wagner som ikke tåler dagens lys. Herman Vekter oppvarter Lucie, og hun angrer på sitt løfte til Lars. Samtidig oppdager hun at Karen Malene ferdes blant folk uten kappen som varsler om at hun er syk.
 
«Du får meg ikke fra det, Lucie.» sa Karen Malene. 
Lucie ble forskrekket da venninnen tok en stein og slo i stykker låsen. 
«Karen Malene! Er du forrykt!» 
«Du kan gå, bli med inn eller holde vakt. Jeg går i alle fall inn.»
«For Guds skyld! For Gregers skyld!» 
Men Karen Malene forsvant inn, og Lucie gikk etter, vel vitende om at hvis de ble tatt, var følgene størst for henne selv.

UTDRAG FRA BOKEN: 
«Har du hørt fra Lars? Jeg vet jo ingenting! Fortell, Lucie!» sa Karen Malene.
«Nei, ikke på lenge. Men det er en hyggelig vekter …» Smilet avslørte henne. 
«Hva! Er det enda en! Du er ikke sann! Her har jeg kun hatt én mann i mitt liv, og du er på din tredje?» Karen Malene hoppet ned fra muren og slo armene om seg. Hun snudde hodet mot Portgaden, som om hun tenkte. «Var det ikke en mann sammen med dere i sted? Var det ham? Han sto utenfor Emmaus en stund og røykte en pipe. Jeg lurte på hvorfor han gikk ut.»
Lucie smilte megetsigende. «Han heter Herman Bryning og er som sagt vekter. Han sto vakt utenfor Manufakturhuset under karantenen. Og etter det har jeg sett ham jevnlig, uten at det har vært noe mer enn det. Men etter at det kom flere vakter på Manufakturhuset, så vi hverandre oftere, og har blitt litt mer kjent.»
«Du har falt for ham!»
Lucie ble alvorlig og ristet på hodet. «Nei. Men jeg skulle ønske jeg hadde det. Jeg klarer bare å tenke på dragonen på den måten. Det er ham jeg lengter etter. Jeg kan ikke føre Herman Vekter bak lyset. Så jeg sa det til ham, før jeg kom bort hit.»
«Hva sa du?» 
«At jeg hadde lovet meg til Lars. Så det var ikke håp for Herman og meg.»
Karen Malene rynket pannen. «Lars? Men er han inne i bildet likevel?»
«Det er innviklet,» sa Lucie og hoppet ned fra muren. 
Det var blitt kaldere. De begynte å gå rolig mot den smale stien som førte til porten.
«Hva mener du? Enten er det Lars, eller så er det ikke.»
«Det er bare det at om Lars sto ved siden av Herman Vekter og begge ville ha meg, er det ikke sikkert at jeg hadde ha valgt Lars.» Lucie kjente at hun ble litt varmere i ansiktet av slike usannsynlige ord. «Ikke at det noen gang ville ha skjedd, men … og jeg har jo gitt mitt løfte til Lars. Og delt leie med ham.» Hun hadde ikke fortalt Karen Malene at også dragonen hadde kjent henne. Men hun fikk seg ikke til å fortelle det heller, for det var overvettes usømmelig. 
Karen Malene så lenge på henne. «Ønskene dine er altså i denne rekkefølgen. Dragonen. Vekteren. Lars. Har jeg forstått det riktig?»
Lucie sugde på leppen og nikket beskjemmet. Vanskene hun hadde, var ingenting i forhold til venninnens, men likevel var det henne de snakket om. Men kanskje det var godt for Karen Malene, hospitalslemmet som hver dag var omgitt av sykdom og død, å tenke på noen vanlige ungpikebekymringer.
«Så du vil helst ha dragonen, skjønt du tror det ikke er noe håp for dere. Men om du kunne velge mellom denne Herman og Lars, så ville du ha valgt Herman. Jeg forstår at det er vanskelig.»
«Ja, ja,» sa Lucie fort. «Det er ikke så viktig.»
«Jo, det er det, Lucie. Hva er det med vekteren, da? Er han en snill mann?»
«Han virker snill. Og ærlig og morsom, og han synger sanger for meg.» Hun lo litt. 
Latteren hennes smittet over på venninnen. «Sanger? Ja, da må du velge ham!» 
«Det er ikke bare det. Han er her i byen. Ikke på den andre siden av jorden, som en … en lykkejeger. Han har et yrke og en innkomst. Og hadde jeg tatt ham, kunne kanskje Tilly ha vært hos oss.»
«Du må skrive til Lars og si at du ikke kan holde løftet ditt.»
«Men det går ikke. Jeg har jo allerede delt leie med ham.»
«Og så? Tror du at menn som gifter seg, tar kvinnene for deres dyds skyld? Hva med unge menn som gifter seg med eldre, formuende enker? Hva med de kongelige som gifter seg med enker de vet kan føde barn? Det betyr ingenting. Blir du bare fri fra løftet du ga ham, kan du ta vekteren. Uansett, hvis du er sikker på at du ikke vil ha Lars, bør du skrive til ham. Tenk om han har giftet seg? Eller er … Gud forby … omkommet?»
Lucie tenkte over det. Hun var sikker på at Lars levde, for det var ikke så lenge siden hun fikk det siste brevet fra ham. Selvsagt var det skrevet for flere måneder siden, og mye kunne ha skjedd i mellomtiden. Men hun følte på seg at han verken var død eller gift. Fra hans side var det nok ikke noen endringer. Men kanskje han ville bli like lettet som henne dersom de løste hverandre fra løftet de hadde gitt? Så slapp han å dra den farlige veien hjem for å hente henne. Og hun kunne bli her i byen og ha Tilly nær, og treffe sin far når som helst. 
Hun ristet på hodet. Det var ingen løsning å gi opp Lars. Hun kunne ikke leve resten av livet slik det var nå, med stjålne besøk hos faren og den overhengende trusselen om at hun når som helst kunne bli avslørt som den rakkerungen hun i virkeligheten var. 
«Det er mer som står på spill enn som så,» sa hun stillferdig. «Tilly er viktig, men det er også min far. Om jeg dro med Lars, kunne både Tilly og far ha blitt med, og vi kunne ha begynt på nytt. I denne byen vil nattmannen alltid være som en brennemerket.»
«Far har giftet seg,» fortsatte Lucie, usikker på hvordan hun skulle gripe det an for at ikke Karen Malene skulle løpe vekk uten å få vite alt. «Men det var ikke hans eget ønske. Det var politimesteren som ville det slik. Kvinnen han har giftet seg med, heter Stinche, og siden hennes barn ikke lever mer, er hun amme. Hun er amme for Gregers. Din sønn.»
Karen Malenes rolige ansiktsuttrykk ble langsomt til en uforstående grimase etter som det gikk opp for henne hva det betydde. 
«Er Gregers på … er han blitt … rakkerunge?»

Til toppen

Andre utgaver

Den blå sommerfugl
Bokmål Ebok 2013

Flere bøker av May Lis Ruus:

Bøker i serien