Den mørkeste natt (Heftet)

Serie: Hvite hjerter 11

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Hvite hjerter
Serienummer: 11
ISBN/EAN: 9788202574994
Kategori: Romanserier
Omtale Den mørkeste natt

Ellinor har takket ja til å bli med onkel Alexander til New York. Hun kan nesten ikke vente til april, da det staselige passasjerskipet skal legge ut på sin jomfrutur. Bare foreldrene vil la henne reise …

Farens ord runget gjennom stuen. «Ellinor skal så visst ikke reise alene til Amerika! Det trodde jeg vi for lengst var blitt enige om, Martha.»

«Jo, Sophus, Ellinor skal reise,» svarte moren, forbausende rolig. «Og lov meg at du skriver, Ellinor. Jeg vil gjerne få lese om overfarten til Amerika, om Titanic og New York og …»

«Nei! Det kommer ikke på tale!» Farens ansikt var blussende rødt.

Til toppen

Andre utgaver

Den mørkeste natt
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Ann-Christin Gjersøe:

Utdrag

Ellinor lukket ytterdøren igjen etter seg, hutrende etter sledeturen. Men selv om hun frøs, følte hun seg varm innvendig. Varm og opprømt.

Hun kjente at hun smilte mens hun løsnet hattebåndet og kneppet opp kåpen. Det hadde vært en begivenhetsrik dag. Hvem skulle ha trodd at hun skulle bli invitert med til Amerika da hun i morges besøkte morfaren i Larvik sammen med Amelia?

Hvordan kunne fremtiden hennes, som for bare noen måneder siden hadde sett så dyster ut, plutselig ligge fremfor henne, full av lys og glede?

Ikke skulle hun bli mor, ikke skulle hun bli søsterelev. I stedet skulle hun reise til New York sammen med Alexander. Det var knapt til å tro!

Hun hengte kåpen på plass og gikk inn i forhallen. Foreldrene kunne ikke ha hørt henne, da ville de ha kommet for å ta imot henne. De satt inne i dagligstuen, hørte hun. Stemmene der inne var lave, og hun gjettet at moren satt og broderte mens faren leste avisen.

Hun stanset ved trappen, hvorfra hun kunne skimte foreldrene. De drakk kaffe og spiste småkaker, slik de pleide på en søndags aften. Og ganske riktig satt faren fordypet i avisen mens moren broderte på klokkestrengen.

Fremdeles var det vanskelig å forstå at de to hun i alle år hadde betraktet som sine foreldre, ikke var moren og faren hennes. Da hun i fjor høst hadde fått vite at de hadde tatt henne til seg som spedbarn, hadde hun trodd at alt ville bli forandret. Moren hadde riktignok forsikret henne om at ingenting var annerledes, men hun hadde med ett følt seg som en fremmed i det hun betraktet som hjemmet sitt og familien sin.

Men hun var ikke en fremmed. Moren hadde hatt rett. Ingenting var forandret.

Om hun hadde tvilt, hadde hun ikke gjort det etter denne vinteren. Foreldrene kunne ha slått hånden av henne da de fikk vite at hun var blitt med barn – det var nok av foreldre som ville ha gjort det – men foreldrene hadde stått urokkelig ved hennes side.

Moren fikk i det samme øye på henne, smilte og reiste seg, men en liten nyve kom frem mellom øyebrynene. «Men, er du lei deg?»

Ellinor ristet fort på hodet og smilte. Hun visste at hun var blitt blank i øynene, men det var ikke fordi hun var lei seg.

«Slett ikke, mor,» forsikret hun.

Til toppen

Bøker i serien