Randi tok den nye doningen til Magnus i nærmere øyesyn da de kom ut på tunet. Den var blågrønn i fargen og så flunkende ny og blankpusset ut, selv etter den lange kjøreturen fra Oslo. Kanskje han hadde pusset over lakken før han gikk for å banke på.

Hun følte blikket hans på seg, og forsto at han forventet at hun skulle si noe.

«Du verden. Dette var en flott bil.»

«Det er en Opel Olympia.»

«Du verden,» nikket hun, og benyttet anledningen til å løsrive seg fra ham. Hun forsøkte å klyve inn i baksetet sammen med Hanna og Mette, men Kikki holdt henne tilbake.

«Du skal jo sitte foran sammen med Magnus,» nærmest hveste hun og presset seg forbi.

Den anklagende røsten antydet at hun var skuffet over hvordan Randi behandlet sin forlovede. Randi skulle til å komme med en stikkende kommentar tilbake. Tross alt var egentlig Kikki den som kunne klandres for alt sammen. Det var hun som hadde sendt et kjærlig svarbrev til Magnus, der hun utga seg for å være Randi, og på den måten fått ham på kroken. Randi kjente at harmen forsterket seg. Pokkers Kikki, pokkers Magnus. Ja, pokker ta dem alle sammen.

Fra baksetet kom det ikke et ord under hele kjøreturen. Randi kom med et par halvhjertede setninger om Lillevik, men følte seg så beklemt når hun visste at det var tre par ører på stilk bak henne. Takk og lov tok ikke turen mer enn et par små minutter. Portene til mineralvannfabrikken sto åpen, og Magnus svingte bilen inn på gårdsplassen.

«Uttakskonkurranse til Frøken Lillevik 1953,» leste Kikki fra en plakat ved siden av døren. «Så er det vel den veien vi skal.»

Randi lot som om hun ikke så at Magnus bød henne armen igjen. Jammen tok han det høytidelig at han skulle være anstand for dem! Aktet han å holde fast i henne hele dagen?

De gikk prøvende bortover gangen og fulgte lyden av summende stemmer i det fjerne. Fløydørene til kantinen sto på vidt gap, og Randi kjente et sus av forventning da hun tok inn synet der inne. Jøss, det måtte være opp mot tyve piker på plass allerede. De aller fleste var oppstaset i fine kjoler eller skjørt og bluser. Noen hadde svært så kunstferdige frisyrer. Et par hadde til og med på seg hatt. Alle gransket nykommerne i døren med kritisk mine.

«Velkommen til uttakskonkurransen til Frøken Lillevik,» kom det fra en mann som satt ved et bord ved inngangen. «Jeg må få registrere noen opplysninger om våre deltagere. Alle fire piker ønsker å delta?»

«Det er korrekt,» sa Magnus. Han skottet mot henne. «For du har vel ikke ombestemt deg?»

«Nei,» sa Randi bitende. Hvorfor snakket han for dem?

Til toppen