Allerede etter debuten i 1968 fremsto Ransve som et eget talent i norsk kunstliv. Anseelsen økte utover 1970- og 80-tallet i takt med nye slående arbeider i forskjellige stilarter. I år 2000 fylte Ransve hele Museet for samtidskunst med en gigantisk retrospektiv utstilling: Det var en av de største utstillingene av én kunstner i hele museets historie. I de drøye to tiårene som har gått siden, har Bjørn Ransve holdt en lavere profil. Men hele tiden har han produsert nye verker, og statusen hans blant samlere og kritikere har fortsatt å øke. I samtale med Alf van der Hagen gir Ransve et enestående innblikk både i eget liv og i det norske kunstfeltets forandringer fra 1960-tallet og frem til i dag. Samtidig reflekterer han over utviklingen av sin egen kunst, fra de første ungdomsarbeidene frem til den sene periodens intense jakt på «det endelige bildet»: Verket som kan forene de mange spenningene i Bjørn Ransves store og mangfoldige kunstnerskap.
