Det onde i natten (Heftet)

Serie: Livet på Solhaug 43

Forfatter:

Bli abonnent

Bli abonnent – få bøkene automatisk rett hjem i postkassen!

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2024
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Livet på Solhaug
Serienummer: 43
ISBN/EAN: 9788202818968
Kategori: Romanserier
Omtale Det onde i natten

Alle på Solhaug er ute og spar gjørme, og flere fra bygda har kommet til i håp om å redde de tre på Myrland. Men nattemørket og regnet gjør arbeidet vanskelig for letemannskapene, som kjemper en intens kamp for å finne overlevende.

– Fortsett, Petra. Rita hadde kommet bort og gitt henne en varsom dult i ryggen. – Vi kan ikke gi oss før de er funnet … døde eller levende.
– Døde? Petra gjentok det. Et hikst presset seg frem. Det var som om hun mistet alle krefter. Hun sank sammen i skuldrene.
– Det er gått for mange timer … Rita ristet på hodet. Sorgen sto skrevet over ansiktet hennes.

Til toppen

Flere bøker av Torill Thorup:

Utdrag

– Gode Gud, stønnet Sørine og ville lukke øynene for det grusomme synet rett foran henne. Hun hadde hørt om jordskred før, sett arr av det i landskapet, men nå som hun sto på toppen av et selv, var det ikke til å forstå hvilke ødeleggelser det førte til. Skråningen som hun før hadde sprunget opp og ned, var borte. I stedet sto hun foran et tre–fire meter høyt stup, og nedenfor var det et krater. Det så ut som en stor stein hadde falt ned fra himmelen og truffet så hardt at alt av jord hadde blåst av gårde. Det var ikke tilfellet, i stedet hadde jorden seget nedover. Det som skulle ha vært et stabilt jorddekke, hadde regnet forvandlet til en tyktflytende suppe. Epletrær lå veltet, noen var slått over ende, noen sto halvveis oppreist, andre lå med kronen ned og hele rotnettet synlig. Ruvende steiner som hadde ligget dypt i jorden i århundrer, var plutselig blitt avdekket. Verst var det at hun slet med å orientere seg i det ellers så kjente terrenget. Alt var forandret, ugjenkjennelig.
Sørine syntes det var vanskelig å avgjøre om hun sto rett overfor Myrland. Jo lenger unna, desto mørkere. Hun flyttet seg fra høyre til venstre i håp om å skimte lys fra gården, men nei; det var mørkt som i graven der nede. Graven, hun hutret, det var kanskje det det var blitt for herr og fru Myrland. Og for vesle Lorena … – Vi må hente hjelp! Det kan ennå være en mulighet for at … Hun lot det siste i setningen ebbe ut. Av skadeomfanget visste tjenestefolket så vel som hun selv at det ikke handlet om redningsarbeid, men om å få oversikt og å rydde opp. – Vekk folkene på de nærmeste gårdene! Så telefonerer jeg til de som ligger lenger unna. Vi må samle flest mulig.
– Og doktoren, sa Rita, – om vi klarer å finne dem, så … så må de ha tilsyn av en doktor.

Til toppen

Bøker i serien