Den skammen jeg ikke har klart å kvitte meg med, ligger i begjæret mitt ... det begjæret som ble vekket i meg som 5-6 åring. Det enorme begjæret det tok meg flere år å stagge, det begjæret som gjorde at jeg oppsøkte det igjen og igjen, for jeg ble aldri bedt om å holde kjeft ... Det var ingen tvang eller trusler i forhold til det hele. Og ett sted inne i meg misunner jeg dem som "bare" har blitt utsatt for vold, for der oppleves skyldspørsmålet som så åpenbart, mens i mitt tilfelle føles det ikke åpenbart. Dette kunne vært en roman. Det er ikke det. Dette er historien min, en historie om hvordan man tilpasser seg. Og overlever. Hegelill Helleren (f. 1972) er oppvokst i Sandefjord, men nå bosatt i Valdres. Hun er en kreativ sjel som bruker det meste av tiden til å skrive, male eller lese filosofi. Hennes viktigste motto i livet er at hver dag skal inneholde noe å glede seg over.
