Dødens spill (Innbundet)

Serie: Dødens spill 1

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Dødens spill
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202661502
Kategori: Ungdomsbøker
Alder: 14 - 18
Omtale Dødens spill

Dødens spill er en paranormal grøsser som minner om det aller beste vi har sett av ungdomsbøker fra USA og England.

Etter farens plutselige død finner Rebekka et åndebrett som setter henne i kontakt med mørke krefter. Det hun trodde var en ulykke, viser seg å være et drap og merkelige ting begynner å skje rundt henne.

Rebekka står plutselig overfor et mysterium som er langt større enn hun kunne forestille seg.

Dødens spill er Anne Elvedals debut. Hun er en prisvinnende manusforfatter. Dette er bok 1 i en trilogi for ungdom.

Til toppen

Andre utgaver

Dødens spill
Bokmål Ebok 2020
Dødens spill
Bokmål Nedlastbar lydbok 2020

Flere bøker av Anne Elvedal:

Utdrag

Vi går på badet. Iselin tenner kubbelyset. Martin setter seg ned rett overfor oss og ser nysgjerrig på åndebrettet.

 «Hvem sitt brett er dette?» spør han. «Det ser veldig gammelt ut?»

Jeg nøler.

«Vi fant det på Låven,» skyter Iselin inn.

Martin sier ikke mer. Han spør ikke hva Låven er, og jeg lurer på hvor mye han har fått vite før han kom hit, om pappa og om meg. Kanskje han har fått beskjed om å spørre meg om minst mulig. Ikke røre rundt i det verkende såret og den greia der.

«Alle må legge en pekefinger på glasset,» sier Iselin, og vi gjør som hun sier.

Tre fingre på glasset. Neglen hans er lengre enn min.

«Hva het faren din?» spør han.

Jeg kikker opp på ham. Selv i mørket er øynene hans lysegrønne.

«Børre,» sier Iselin og dulter albuen i meg. «Kom igjen. Jeg husker ikke hva vi må si først.»

Jeg trekker blikket til meg og fokuserer på det som er viktigst nå.

«Vi ønsker bare kontakt med positive energier …» Mer rekker jeg ikke å si før glasset flytter seg til tre bokstaver:

H-E-I.

Jeg ser på de andre. Iselin virker like på vakt som meg.

Martin har bøyd hodet, og ansiktet hans er gjemt under hattebremmen.

«Spør hva han heter, da,» hvisker Iselin. «Han svarte bare deg sist.»

Jeg rensker stemmen, opptatt av å ikke avsløre hvor hardt hjertet dunker under ribbeina.

«Hva heter du?» sier jeg så høyt og stødig som jeg klarer.

Fast bestemt på å ikke være den som feiger ut først nå.

Glasset flytter seg igjen, litt saktere denne gangen. Jeg leser bokstavene høyt: «H-j-e-l-p m-e-g.»

«Det var det han sa sist,» påpeker Iselin. «Spør hva han trenger hjelp til.»

«Nei, spør hvem det er igjen,» sier Martin. «Vi må vite om det er faren din vi er i kontakt med.»

Iselin sender ham et surt blikk, hun hater å bli sagt imot.

«Hva heter du?» sier jeg, ikke like stø i stemmen nå.

Glasset begynner å bevege seg. Mot bokstaven T, og jeg senker skuldrene. Men bare for et lite øyeblikk. For da glasset fortsetter å flytte seg fra bokstav til bokstav og former to gjenkjennelige ord før det stopper, klarer jeg ikke lenger å skjule at fingeren min på glasset skjelver.

Iselin røsker meg i armen. «Hva var navnet? Jeg fikk ikke med meg alle bokstavene.»

Jeg greier ikke å si noe, tror jeg må ha sett feil.

Martin trår støttende til: «The Unicorn.»

«Så det er en annen vi er i kontakt med,» sier Iselin, virker nærmest letta.

«Vi må be denne personen om å gå,» sier Martin. «Og at vi heller vil snakke med faren din.»

Iselin legger hånda si over mi. Hun kjenner sikkert at den dirrer. «Rebekka, vi ikke gjøre dette.»

«Jo,» sier jeg og dytter hånda hennes bort. «Jeg mener … la oss fortsette. Når vi først er her.»

«Enig,» istemmer Martin, og Iselin biter protestene i seg, vil ikke være den første som feiger ut, hun heller, så hun legger fingeren tilbake på glasset.

«Si at du heller vil snakke med faren din,» sier Martin.

Jeg trekker pusten dypt. Vi har alle blikket festa på glasset.

 «Hva trenger du hjelp til?» spør jeg.

Begge ser overraska på meg, men de rekker ikke å si noe før glasset går sakte fra bokstav til bokstav, og da det stopper på den siste bokstaven, trekker Iselin hånda til seg, som om hun har brent seg.

Under meg åpner gulvet seg.

«Jeg ble drept,» sier Martin. «Han sier at han ble drept.»

Til toppen

Bøker i serien