Dødens tjern (Heftet)

Serie: Arvesølv 18

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Arvesølv
Serienummer: 18
ISBN/EAN: 9788202691943
Kategori: Romanserier
Omtale Dødens tjern

Agnete får en ubehagelig overraskelse da de unge på Fossesholm begynner å snakke om gjenferd. Det hevdes at det spøker i gamle Fiskum kirke – og hun er så dumdristig at hun går alene inn i kirken nattetid …

Yngvil har mye å stri med. Hun ville komme til bunns i mysteriet omkring hodeskallen hun fant i tjernet, samtidig som hun plages av mistanken Olette sådde i henne: Har Harald vært sammen med Erika?

– Jeg vil … Yngvil svaiet der hun sto, – jeg vil snakke med Erika alene. Du skal ikke få muligheten til å påvirke henne på noe vis.

Harald ble valen om munnen av krenkelse. – Det kan ikke være sant, sukket han, – du tror meg fortsatt ikke!

Til toppen

Andre utgaver

Dødens tjern
Bokmål Ebok 2021

Flere bøker av Torill Thorup:

Utdrag

Et øyeblikk stanset pusten til Yngvil opp, men den kom snart tilbake i raske hiv. Blikket var låst fast i hodeskallen hun holdt i hendene. Hun ville legge den fra seg, men det var uråd å få fingrene til å lystre. De var som fastfrosset rundt det makabre funnet. Hun begynte å skjelve over hele kroppen, armene ristet og med ett våknet hun til liv: Forferdet, men med tilkjempet ro klarte hun å legge hodeskallen varsomt ned i snøen og komme

seg på beina. Fortsatt var det vanskelig å slippe den med øynene, men så snudde hun ryggen til og jamret.

Hjertet slo så hardt at det verket i brystet. Pulsen suste i ørene, og Yngvil kjente seg kvalm og svimmel. Ustøtt ravet hun bort til nærmeste tre, lente seg inntil stammen og bøyde seg fremover.

Det kjentes ut som om hun måtte kaste opp, men i stedet ble hun stående og gispe etter luft. Kjølig vinterluft fylte lungene. Kulden rev i nesen og nedover halsen. Hun svelget og lukket øynene. Det var levninger etter et menneske hun hadde funnet i tjernet. Om det hadde vært en avlang knokkel, kunne hun ha tilskrevet det et dyr, men det var kun mennesker som hadde et så særpreget kranium. Antageligvis lå resten av den døde i vannet – et skjørt, forvitret skjelett – men aldri om hun maktet å samle det sammen. Det var en sak for lensmannen.

Hvem var det hun hadde funnet?

Kunne det være ungjenta fra Bjørke – hun som det ble sagt var blitt kastet i tjernet av sine egne brødre? Hendelsen var blitt fortalt som et sagn, og da var det ikke stort å sette sin lit til. Riktignok kunne sagnet virke troverdig siden sted og personer ble nevnt med navn, men det var en gammel historie som hadde overlevd fra munn til munn i generasjoner. Hvor stor var sannsynligheten for at jenta ble funnet så mange år senere? Den var ganske liten, men … Den ulykksalige historien var kanskje ikke et oppdiktet eventyr likevel? Det måtte være et snev av sannhet i den – noe som hadde gitt den grobunn. Motvillig snudde Yngvil seg. Det var ikke opp til henne å spekulere. Nå var det hennes ansvar å frakte hodeskallen til Brandsæther, men hvordan?

Dyp vemod over den ukjentes skjebne fylte henne, men likevel orket hun ikke tanken på å holde den i hendene hele veien hjem.

Månen hadde steget høyere opp på himmelen. En gyllen ring av dust lys omhyllet den. Landskapet badet i en dypblå farge, og snøen lå som et mykt, urørt teppe. Det var lett å skjelne omgivelsene der månen lyste opp, men i bakgrunnen ruvet skogen mørk og dyster.

Til toppen

Bøker i serien