Dronningens hemmelighet (Heftet)

Serie: Sagaen om Eyvind Bolt 5

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 304
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Sagaen om Eyvind Bolt
Serienummer: 5
ISBN/EAN: 9788202471309
Kategori: Romanserier
Omtale Dronningens hemmelighet
Eyvind kjenner ikke Gunnhild igjen når hun kommer til Verran og redder bygda fra bråk og konflikt. Selvsikkert tar hun ledelsen og styrker sin makt.

Eyvind vet ikke om han kan stole på henne, men etter en brann i bygda, lar han seg likevel lokke med.

Hun fører ham vekk fra de andre, og med ett står Eyvind ansikt til ansikt med den skruppelløse leiemorderen Skarphedin.

Til toppen

Andre utgaver

Dronningens hemmelighet
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av Willy Ustad:

Utdrag
Eyvind sov dårlig natten før han skulle møte dronning Blanca. Gorm hadde vist ham til et hus han kunne sove i, et lite, renskurt og pyntelig et som lå ned mot smiene på Brattøra. Det var bare en kvinne som bodde der, en rank og gråhåret kone med bistert oppsyn. Et uthus lå tett inntil, og det var større enn våningshuset og stengt med en lås som virket altfor kunstferdig for et uthus.
 Kammerset han fikk sove i, var lite og duftet av einerlåg og noe annet og skarpere som han ikke dro kjensel på. Det var myke feller i sengen, men tankene holdt ham våken.
Gunnhild var i erkebispegården. Wilfred Hansel var i erkebispegården.
 Var de der for å møtes? Storjåren hadde nok vært i en kappestrid med Egge mens faren levde og handelen i halve Trøndelagen gikk gjennom de to, før den nådde erkebispegården. Men Storjåren og Egge hadde arbeidet sammen også, hver gang det hadde lønt seg for begge. Det hadde vært slikt som å dele på hyre av skip når hver av dem ikke kunne skaffe full last. Og de hadde kjøpt og solgt til hverandre når den ene hadde for lite varer til at det lønte seg å betale frakt – særlig av slikt som ikke besto seg lenge.
 De hadde tjent på å hjelpe hverandre, og for Eyvind var den tanken nær at Gunnhild ville få dette samarbeidet på fote igjen. Han visste at Gudmund på Egge tok til å bli skrøpelig og helst ikke dro på utreiser lenger. Han var plaget av en lei verk i kroppen som kom og gikk med årstider og vær.
 Og Gunnhild var arvingen, Gunnhild var den som var opplært i alt som hadde med Egges handel og fremdrift å gjøre. Jo, det ville være klokt av henne å ta opp samarbeidet med Storjåren. Klokt for hennes egen skyld – men Eyvind kjente smaken av svik i det. Et svik mot ham selv, fordi han ikke satt på Storjåren lenger.
 Fornuften sa ham at det var urettferdig av ham å tenke slik. Gunnhild hadde sin plikt mot Egge, slik han selv hadde sin mot – mot hva?
 Spørsmålet fødte bitterhet, fordi det var han som skulle sittet på Storjåren, det var ham Gunnhild skulle søkt samarbeide med nå. Men slik det så ut, kunne han ende opp som en bonde i en liten bygd ved fjorden. Ingen fattig bonde, sant nok, men ingen rikmann som på herresetet Storjåren heller. Bitterheten blåste nytt liv i det andre spørsmålet, det som hadde ridd ham de siste ukene – var han blitt for liten for henne?

Til toppen

Bøker i serien