Dette kan umulig ende godt, tenkte Silja. Bare et blikk på Axel Løvenstad fortalte henne at han kom til å vise en annen side av seg selv enn den høflige og pertentlige personen hun hadde lært å kjenne. For nå strente han rett bort til herr Larsen, som nettopp hadde kommet inn i spisesalen på fasjonable hotell Ritz i London. Hun hadde forståelse for at Axel ikke inviterte de to herrene til å sitte ved samme bord som dem, men trodde han ville forlange å få en samtale med dem i enerom. Hun kunne ikke tatt mer feil. Axel braste frem mot de to herrene i samme øyeblikk som baronen sluttet seg til dem, uten forvarsel langet han ut en knyttneve. Fra Siljas ståsted så det først ut som det var svigerfaren som fikk unngjelde for det uventede slaget. Men det var herr Larsen som vaklet bakover og braste inn i et ferdig dekket bord. I fallet rev han med seg den hvite linduken, og alt serviset ble knust mot gulvet. Flere av gjestene ble forskrekket, herrene reiste seg opp mens kvinnene så redde ut. «Å herregud,» utbrøt Niels og sprang frem. Nå var det flere som kom til for å hjelpe mannen som lå på gulvet med blodig nese, i et virvar av duk og knust porselen. Silja sto med hoppende hjerte og visste ikke hva hun skulle gjøre. Henrikke sa heller ikke et ord, og barnepiken holdt omkring barna som om det skulle være en reell fare for å bli angrepet. Herr Bøchmann sto med et vantro uttrykk i fjeset, det var umulig å tolke om han var redd eller sint. Slaget kom sikkert like uventet på ham som de andre gjestene. «Tror De at De slipper unna, herr Bøchmann?» freste Axel rasende og knyttet høyrehånden for et nytt slag. Så braste han frem mot baronen, men da var Niels der, og en av de andre gjestene, en stor brande i skreddersydd dress. Sammen holdt de ham fast, og klarte å hindre at det kom flere slag, men Axel slet det han kunne for å komme løs, og hadde ingen kontroll på sinnet sitt. Det var tydelig at han bare hadde ett mål for øyet, og det var å gyve løs på herr Bøchmann. En servitør kom springende med kluter for å tørke blodet av herr Larsen. «Axel, ro deg ned! Vi er på et fint hotell. Du kan bli sperret inne for dette,» sa Niels og prøvde å holde ham fast. «Du bør gå bort og snakke med ham, Silja,» kom det endelig fra Henrikke. «Før politiet kommer.» Hun hadde ikke før sagt det, før tre uniformerte menn med køller i hendene kom brasende inn. Silja rakk ikke engang å ta et steg frem før politimennene hadde overmannet Axel. De satte på ham håndjern og førte ham ut av salongen. Straks etter kom en eldre mann småløpende inn med en svart veske. «Doktor,» sa han på engelsk og albuet seg frem i mengden av nysgjerrige som stimlet sammen rundt den skadde mannen. «Hva gjør de med Axel nå?» spurte hun da de hadde satt seg ved bordet. «Han blir satt i arresten. Dette er ikke som et tilfeldig slagsmål på elvedansen, Silja. Vi er på et av Englands mest fasjonable hotell. Og er det noe engelskmennene ikke tolererer, så er det bråk.» «Hvor er politihuset?» spurte Silja fort. «Det er ikke langt unna, men vi får neppe snakke med ham i dag. Jeg skal ta turen dit i morgen tidlig og høre om de slipper ham ut. Nå får vi bare håpe de klarer å få liv i stakkaren som ligger der borte. Det var et solid slag Axel fikk inn. Han må ha brukket nesen hans.» Henrikke strakte hals. «Han blør fortsatt, det er blod overalt på linduken.» «Hvor ble det av svigerfar?» Nå oppdaget Silja at baronen var forduftet. Hadde han bare gått sin vei? «Jeg tror han ble med på politihuset. Han ville vel avgi sin forklaring.» Niels ristet på hodet og så bekymret ut. «Det taler neppe til Axels fordel,» sa Henrikke tørt. Nå kom det inn to menn med en båre. Rett bak dem kom en kvinne som så ut som en sykepleierske. De lempet herr Larsen opp på båren og fikk ham ut. Servitørene gikk straks i gang med å sope opp knust porselen, legge på ren duk, blomster og servise. Det gikk ikke lange stunden før alle spor etter det dramatiske opptrinnet var borte, og folk snakket igjen lavmælt sammen over maten. Silja hadde mistet matlysten. Hun klarte ikke å tenke på annet enn det Axel hadde gjort, og at han nå satt i arresten. Hun skjønte ham godt, for han hadde jo tenkt på kusinen. «Vi bør gå opp til Anna og fortelle henne hva som har hendt.» Silja nikket. «Jeg kan gjøre det,» tilbød hun. «Jeg håper Axel ikke gjorde stor skade på herr Larsen, selv om han fortjente det.» Niels nikket godkjennende til vinen servitøren hadde helt opp i glasset hans. «Hvis ikke, er jeg redd Axel får et lengre opphold i London enn det som er planlagt. Dette var svært uheldig, for han hadde et viktig møte i morgen.»

Til toppen