En beiler på døren (Heftet)

Serie: Soloppgang 94

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 94
ISBN/EAN: 9788202653453
Kategori: Romanserier
Omtale En beiler på døren
Ola var ikke død! Såret og blødende har han slitt seg hjem til Marina. Men hvorfor er han så avvisende mot både henne og Lille? Skyldes det bare sorgen etter Petra?
Når julen nærmer seg, er Marina usikker på sin framtid med Ola. En kveld banker en tidligere beiler på døren. Det han forteller, setter alt på hodet ...

Det banket hardt på døren, og da glemte Marina alt annet. Hun så på døren som om hun ble trollet. Kroppen stivnet. Hun holdt den digre kniven foran seg, selv om det var umulig for noen å komme seg inn.

Til toppen

Andre utgaver

En beiler på døren
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Bergliot ryddet i forretningen. Det hadde kommet kunder strømmende etter at Elvira gikk inn i systuen, så to av de andre ansatte hadde hjulpet henne. Nå var det stengetid. Da Bergliot gikk for å låse døren, la hun merke til en staselig vogn som stanset utenfor forretningen. Hun gispet da hun så at det var Bjarne Torbjørnsen som kom ut og var på vei inn til dem.
Hun rettet fort på håret og kjolen og stilte seg bak disken. Døren gikk opp, og der sto han og smilte. Hun ble mo i knærne av det flotte smilet hans. Nå var han kledd i svart dress og kappe. For en mann, tenkte hun.
«God ettermiddag,» sa han og lettet litt på hatten. Han smilte ennå og bukket lett foran henne. «Jeg håper jeg ikke kommer i siste liten, men jeg ville ta en tur innom siden jeg var på disse kanter,» sa han.
«For all del. Det går helt fint. Fru Elvira er i systuen. Kjolene De har bestilt, blir sendt til Dem med bud før vi reiser.»
«Det var godt å høre. Hvordan står det til med Dem, da? Jeg synes det kler Dem å stå bak en disk og smile,» sa han og blunket. 
Bergliot så inn i de brune øynene og visste plutselig ikke hva hun skulle si, for blikket var så intenst, som om han leste henne, for å finne ut av hvem hun var innvendig. Hun følte seg med ett avkledd og klarte til slutt å få frem noen ord. «Takk, jeg liker meg godt her. Vi har aldri hatt så mange kunder noen gang som de siste dagene. Så det er nok å gjøre. Nå er det jo slik at jeg reiser, og da kommer jeg ikke tilbake igjen. Men fru Elvira styrer alt her, så det går bra uten meg.»
«Det er synd å høre at De skal reise, men jeg vet jo hvor De bor,» sa han og igjen blunket han. Han var litt av en sjarmør, tenkte hun.
«Ja, det stemmer. De kjenner herr Larsson, er det ikke så?»
«Det er helt riktig. Jeg er faktisk bedt til ham i julen. Han vet at jeg er enkemann uten barn, og plutselig kom et brev hvor det sto at jeg var velkommen til ham i julen. Det var litt av et sammentreff.» Igjen smilte han, og Bergliot fikk en følelse av at det var han som hadde tatt kontakt med herr Larsson, som på en måte også var en bestefar for henne.
«Så hyggelig. Når reiser De?»
«Om tre dager. Jeg tror sannelig at vi skal reise med samme tog. Ja, det med tilfeldigheter er merkelige saker. Det må jeg innrømme.»
«Å, men da får vi ta følge, da.»
«Ja, det gjør vi sannelig. Det blir hyggelig med selskap. Jeg håper det er i orden for frøkenen?»
«For meg?» sa hun fortumlet. «Ja, selvfølgelig. Det blir hyggelig.»
«Da får De love meg at De ikke går rett på meg igjen,» sa han med et smil.
«Det kan jeg kanskje ikke love.» Hun måtte le. Han fikk henne til å le, men det passet seg ikke. Så hun tok seg raskt sammen. «Kanskje De vil prat med fru Elvira?»
«Nei, det er ikke nødvendig å forstyrre henne. Det var egentlig Dem jeg ønsket å tale med. Det blir en fin jul, for vi møtes nok der oppe.»
«Ja, det blir store sjanser for det, for bestefar – jeg mener herr Larsson – skal feire julen sammen med oss, og da må jo De bli med ham.» Hun smilte.
«Det må jeg, ja. Det tenkte jeg ikke over, men det må vel bli slik. Jeg gleder meg, for det er lenge siden jeg har vært på Finnskogen. Det er vakkert der, selv om jeg er meget fornøyd over å bo utenfor byen selv.»
«Ja, det forstår jeg, men nå må jeg stenge.»
«Det forstår jeg. Det som er bestilt må også sys. Jeg håper dere er glad for at dere har fått så mange kunder.»
Hun gransket ham og fikk en gryende mistanke. «Er det De som står bak?» 
Han humret. «Ja, jeg skrøt forretningen til fru Elvira opp i skyene i et selskap, og da fikk de fine fruene noe å snakke om. Ja, jeg gikk så langt at jeg sa at hun som arbeider der og tar imot kundene, er meget dyktig.»
«Sa De det?» Hun var himmelfallen. «Men det kunne ikke De vite.»
«Jeg vet en hel del,» sa han og satte hatten på hodet. «Vi ses på toget. De får hilse fru Elvira fra meg.» Han bukket og gikk.

Til toppen

Bøker i serien