Forfatter: | Anne Marie Meyer |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2022 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Nattsvermere |
Serienummer: | 7 |
ISBN/EAN: | 9788202734732 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Anne Marie Meyer |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2022 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Nattsvermere |
Serienummer: | 7 |
ISBN/EAN: | 9788202734732 |
Kategori: | Romanserier |
Det er ikke alle som synes om at Aila har fått beholde stillingen sin i direktørboligen. Gard insisterer på å få treffe sønnen, men Aila nøler. Samtidig bekymrer hun seg for hvordan hun skal klare å forsørge seg selv og Isak.
Vilja nikket og gikk mot døren. Der snudde hun seg. Lillesøsteren hadde et merkelig uttrykk i øynene.
– Pass deg for Gard, Aila. Hvis jeg var deg, ville jeg holdt Isak langt unna ham.
– Hva mener du? Vilja, du kan ikke si slikt. Gard vil ikke Isak og meg noe vondt, sa Aila forskrekket. – Hvor får du slike tanker fra?
Vilja ristet bare på hodet, snudde seg og gikk. Aila sank ned på sengen og klemte Isak inntil seg. Hva i all verden hadde lillesøsteren ment?
En bønn for Isak | |||
Bokmål | Ebok | 2022 | |
En bønn for Isak | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 |
Aila, Simone, Vilja og Lea satt og spiste formiddagsmat da det banket på døren.
– Hvem kan det være? sa Lea og rynket pannen. – Venter noen av dere besøk?
Aila kjente at det snørte seg i magen. Hun hadde gått med en vond forutanelse hele formiddagen, og var ikke i tvil om at det var Gard som kom. Hun hadde likevel håpet at han hadde ombestemt seg, og ville gi henne tid til å tenke over det han hadde sagt kvelden i forveien.
– Jeg skal åpne, sa Simone fort og reiste seg.
Det var søndag, og Poppy og direktøren var i kirken. Det var stille og rolig i huset, men de hadde likevel nok å gjøre. Stuene måtte rengjøres, luftes og ryddes etter selskapet kvelden før. Isak hadde sovnet igjen etter å ha blitt matet og stelt.
Aila stålsatte seg da Simone kom inn på kjøkkenet igjen.
– Det er en som spør etter deg, Aila, sa hun rolig. – Det er best du går ut til ham, fortsatte hun da Aila nølte.
Aila nikket og reiste seg. Det var ingen vei utenom. En hard knute lå i magen da hun uten å se på de andre gikk ut i gangen. Gard sto med hendene i lommene og ventet. Han var kledd i genser og bukse, og det blonde håret lå uryddig rundt det ubarberte ansiktet. Blikket hans var trett og sørgmodig. Aila skalv innvendig.
– God dag, Aila, sa Gard lavt.
– Hva gjør du her? sa hun tilkjempet rolig. – Jeg trodde du var i kirken sammen med Lina og foreldrene dine.
– Jeg sa til dem at jeg ikke følte meg bra etter festen i går.
– Så de vet ikke at du er her?
– Nei.
– Så hva vil du? Jeg trodde jeg gjorde det klart i går kveld at jeg ikke vil se deg.
– Du vet hvorfor jeg er her, sa han alvorlig. – Vi må snakke sammen, Aila. Jeg går ikke herfra før du har hørt hva jeg har å si. Og jeg vil se sønnen min, bare denne ene gangen.
Aila betraktet ham. Det var noe bønnfallende i stemmen hans, men også noe bestemt og ufravikelig. Han mente det han sa, hun så det på ham.
– Ja vel, en liten stund da, men etterpå skal du la oss være i fred, sa hun og sukket stille. – Vi går inn på værelset mitt, vi kan ikke snakke her ute. Bli med meg.
Da de kom inn på værelset hennes, stanset Gard rett innenfor døren. Blikket hans søkte mot komsen der Isak lå og sov. Han gikk langsomt bort dit og ble stående og se på ham.
– Han ligner på meg, sa han lavt, og Aila hørte varmen i stemmen hans.
Gard vendte ansiktet mot henne og smilte svakt.
– Det er en fin gutt. Jeg er veldig lei meg for at jeg har rotet det til for oss. Jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og gjøre det jeg burde ha gjort, men det kan jeg ikke. Han satte seg på en stol og så ned i gulvet.
– Det er ikke bare din feil. Dine foreldre og Lina ... Aila tidde og blunket bort tårene før hun fortsatte: – Har du fortalt Lina at vi har et barn sammen?
– Ja, jeg sa det til henne. Hun ble rasende, men hun sa også at hun visste om Isak. Noen hadde fortalt henne at de hadde sett deg den dagen du kom tilbake, og hun la sammen to og to. Du har rett i at Lina nekter å gå med på skilsmisse, men jeg skal skrive til en venn av meg i Tromsø som er sakfører, for å høre hvordan jeg bør gå frem. Det vil ta tid, men en dag blir jeg fri, og da kan vi være sammen, Aila. Du, Isak og jeg. Hvis du fremdeles vil ha meg. Inntil da skal jeg sørge for at du og Isak ikke lider noen nød økonomisk.
Aila så ham inn i øynene. Hun så kjærligheten i dem, men likevel satt en vond tagg av tvil i brystet.