En bønn om hjelp (Heftet)

Serie: Rosehagen 66

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Rosehagen
Serienummer: 66
ISBN/EAN: 9788202503482
Kategori: Romanserier
Omtale En bønn om hjelp
Emily møter den nye eieren av Hotell Havfruen, og får vite hvilke planer han har. På Egerhøi trekkes hun inn i konflikten mellom Aron Østbyes bror og forpakterparet.
Pierre Lafayette tvinger Konstanse med på en «bryllupsreise» til Italia. Han har en attest som viser at hun har inngått ekteskap med prins Igor. Prinsen trenger mange penger – Konstanses penger.
Gerhard blir urolig for søsteren, og vil dra til Nice. Siden Michael kjenner miljøet der, bønnfaller Gerhard ham om å bli med.

«Jeg tror deg ikke! Du lyver!» Panikken steg i henne. Kvalmen bølget gjennom kroppen, og hun frøs. Hun så seg om. Hvor var klærne hennes? Hun følte seg naken i underkjolen, og ville skjule seg for Pierres hånlige blikk.

Til toppen

Andre utgaver

En bønn om hjelp
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av Merete Lien:

Utdrag

«Jeg liker ikke dette,» sa Pierre. 
«Det betyr bare at vi må bli her lenger,» sa prinsen og tente en sigar. «Det er ikke meg imot.» 
«Vi må slett ikke bli her!» bjeffet Pierre. «Det beste er å reise videre.» 
«Videre?» Prinsen virket motvillig. «Jeg liker meg her. Jeg har en interessant avtale i kveld. Det kan bli til noe.» 
«Vi kan reise til T,» sa Pierre. «Du liker deg der også.» 
«T?» spurte Konstanse.» 
«Det er en venn av oss,» svarte Pierre. 
«Er det nødvendig?» tok prinsen opp. «Huset hans er ikke like elegant, og vinkjelleren ikke like velutstyrt.» 
Pierre svarte ikke. Han tok imot en sigar og lot prinsen tenne den. Så røkte han i taushet. 
Konstanse forsøkte å skjule at hun var fornøyd. De to hadde støtt på uforutsette vanskeligheter, og det frydet henne. Hun måtte tro at hjelpen var nær, at herr Darel hadde forstått at hun trengte hans hjelp. 



Michael leste telegrammet enda en gang. Så la han det på bordet mellom dem. Emily syntes ordene lyste mot henne, uroet henne og skremte. Den gamle stuen på Egerhøi ble fylt av et nytt alvor. 
«Har det skjedd noe mer?» spurte Michael. 
«Jeg var i banken, og jeg har snakket i telefonen med sakføreren hennes,» svarte Gerhard. «Hun har hevet et svært stort beløp.» Han nevnte summen, og både Michael og Emily gispet. 
«Har du gjort som fru Bayard oppfordrer deg til?» spurte Michael. 
«Ja, ved hjelp av sakføreren hennes, og som min søsters verge, har jeg klart å sette en begrensning for hvor mye hun kan ta ut per uke.» 
«Hvorfor skriver fru Bayard at du ikke må sperre Konstanses konto helt?» spurte Emily. 
«Antagelig fordi det ville virke mer mistenkelig enn en begrensning,» svarte Gerhard. «Dersom kontoen sperres, vil de tro at noen har fått ferten av hva de driver med, og det er ikke godt å vite hvordan de da ville reagere. Eller hva som vil skje med Konstanse.» 
«Grunnen kan være at det ville sette Konstanse i fare,» nikket Michael, med knapt hørbar røst. «Fru Bayard vet ett og annet om Pierre Lafayette og prinsen.» 
Gerhard støkk tydelig. «Hva mener du?» 
«La oss ikke tenke det verste,» sa Michael, alvorlig. «Foreløpig er Konstanse en inntektskilde for herr Lafayette.» 
«Er mannen virkelig farlig?» spurte Gerhard. 
«Ja. Han står bak mye faenskap. Og mesteparten av det han har på samvittigheten har han antagelig klart å skjule.» 
«Han var hos henne da jeg var i Nice,» sa Gerhard med flat røst. «Hun lot som om han ikke var mer enn en venn og nabo, men hun bodde i hans hus, og jeg så at han betraktet henne med eiermine.» Han ristet på hodet. «Men hvordan kunne hun … En slik mann …» Han holdt inne. 
«Pierre Lafayette er en sjarmerende forfører,» sa Michael. «Hun er ikke den første som har falt for ham.» 
«Hva betyr det hun ikke selv kan kontakte meg?» Gerhard var blek. 
Michael svarte ikke. 
«Kan han ha tvunget henne med seg et eller annet sted? Holder han henne fanget?» fortsatte Gerhard. 
Emily gispet. Det lød for utrolig. Konstanse var tross alt i en stor by, i nærheten av mennesker hun kjente. 
«Det er vel ikke andre måter å tolke det på,» svarte Michael omsider. 
«Nei. Men hvordan kan han gjennomføre noe slikt? Tvinge henne til noe hun ikke selv vil?» Gerhard knyttet hendene. «Jeg skulle ønske jeg var der! Det tar dager før jeg når frem. Hva som helst kan skje i mellomtiden.» 
«Herr Lafayette er alltid ute etter penger,» sa Michael. «Så lenge det er penger å tjene på henne, skjer det ikke mer.» 
De satt tause. 
Gerhard lente seg frem. «Jeg er virkelig fortvilet! Jeg ber deg så inderlig! Kan du hjelpe meg, Michael? Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem når jeg kommer dit. Jeg kjenner ingen i Nice. Jeg …» Han holdt inne. «Det later ikke til at fru Bayard kan være til hjelp. Hun oppfordrer meg om å be om din hjelp. Det er tydelig at hun ikke tror det nytter å gå til politiet. Ellers hadde hun vel for lengst gjort det?» 
Michael nikket. 
«Hun mener tydeligvis at du vet noe som kan være til hjelp,» tok Gerhard opp. 
«Jeg kan gi deg noen navn og adresser,» sa Michael. «Pierre Lafayette har et par mektige fiender. Dersom du kunne få en av dem over på din side, vil dører åpne seg. Da vil du få hjelp.» 
«Er dette menn du kjenner personlig?» spurte Gerhard. 
«Ja, jeg har vært kaptein på yachtene deres, i kappseilaser. Det var før jeg eide min egen båt. Jeg kan skrive en hilsen og en anbefaling.» 
«Michael, jeg ber deg så inderlig! Kunne du tenke deg å bli med meg? Det ville være til uvurderlig hjelp.» Han snudde seg mot Emily. «Dersom du tillater det. Det gjør meg vondt å be om noe slikt nå som du venter barn. Konstanse har ikke oppført seg pent mot deg, men … hun er min søster. Hun er mor til tre barn.» 
Emily møtte Michaels blikk, så hvordan han veide for og imot. «La Emily og meg snakke sammen på tomannshånd,» sa han. 
 

Til toppen

Bøker i serien