En mors kjærlighet (Heftet)

Serie: Frostrose 14

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Frostrose
Serienummer: 14
ISBN/EAN: 9788202653323
Kategori: Romanserier
Omtale En mors kjærlighet

Adeline trives godt i Gustavs selskap, men en dag dukker hans mor opp.

Gustav gikk frem og kysset fru Daltjern velkommen på hvert kinn.
– Jeg tok dampbåten, forklarte hun.. – Den går rett fra Horten havn og hit til brygga, så det er veldig kjekt. Heldigvis var det ikke bølger, for du vet jo hvor lite jeg tåler.
Hun vendte blikket mot Adeline.
– Men nå er vi uhøflige, Gustav. Vi glemmer helt at det er andre til stede, sa hun til sønnen og smilte forsiktig til Adeline. – Er det De som er den beryktede frøken Meyer?

Til toppen

Flere bøker av Elisabeth Hammer:

Utdrag

Døren til Mor Petites salong sto åpen, og Olga hørte glade stemmer og latter da de nærmet seg. Denne dagen var alle lysene tent i salongen, men røyken fra tobakk og sigarer hyllet hele rommet inn i en grålig dis.
Olga gjorde store øyne da hun oppdaget at det var et par av de unge kvinnene som røkte sigarer. Det hadde hun trodd at var forbeholdt menn, men hva visste vel hun om det? All hennes kunnskap var basert på det madame Strømme hadde lært henne. Noe hadde hun fått korrigert da Adeline kom tilbake til anstalten, men hun begynte å forstå at det nok var mye av det madame hadde fortalt som ikke stemte.
Mange av kvinnene var på hennes alder og litt eldre. De var kledd i enkle kjoler, nesten som nattserker, og flere av pikene hadde håret hengende løst. Det forundret Olga. Kvinner satte opp håret på dagtid, og når de skulle sove, hadde de håret i en nattflette. Det hadde hun lært av madame, men det stemte tydeligvis ikke, det heller.
Hun talte ti unge kvinner. Alle var vakre og glade, og de hadde glass i hendene som de nippet til. Olga gjenkjente drikken hun fikk den dagen hun møtte Mor Petite første gang. Det var den magiske væsken som fjernet all uro i kroppen og gjorde henne trygg og glad. Hun skulle gjerne hatt en smak av den nå.
Anastasia lot til å ha lest tankene hennes, for hun grep et glass og skjøv det inn i hånden på Olga.
– Jeg vil råde deg til ikke å ta for mye av det i kveld, det er sterkt, sa Anastasia og tok henne med seg rundt så hun skulle få hilse på pikene.
Olga forsøkte å huske navnene. Vanja og Vera fikk hun med seg. De andre glemte hun ganske raskt, navnene lød fremmede og uvante.
Da hun hadde møtt alle sammen, spurte hun Anastasia om årsaken til de rare navnene.
– Mor Petite kommer fra Russland, svarte Anastasia. – Jeg tror hun har hjemlengsel, det er derfor hun gir oss russiske navn. Eller kanskje det er fordi det klinger vakrere med Anastasia enn Gjertrud, la hun til og rynket på nesen.
– Heter du Gjertrud? spurte Olga forsiktig, men det fikk hun ikke svar på.
Anastasia hadde oppdaget en av kvinnene som hun tydeligvis var svært glad for å se. Hun ropte og kastet seg om halsen på den andre, før hun tok henne med seg bort til Olga.
– Dette er Natalia, sa Anastasia og så på venninnen med varme i blikket.
Den andre så nysgjerrig på Olga med brune øyne. Hun hadde et lett dryss av fregner over nesen og stort, krøllete, blondt hår. Måten hun beveget seg på, minnet Olga om en katt.
– Så du er kommet hit for å arbeide? sa hun og lo kjølig.

Til toppen

Bøker i serien