Døren smalt igjen etter Edvin, og en trykkende stillhet la seg over stuen. Pernille så ham gjennom vinduet der han hastet over tunet og inn i stallen. En kort stund etter kom han ut igjen, leiende på en av hestene, før han steg opp på hesteryggen og red av gårde i rasende fart. Det klemte til i brystet. Hvor hadde han tenkt seg? Et øyeblikk kjente hun en vond redsel, så slo hun den fra seg. Han ville komme tilbake, det følte hun seg trygg på. Men hvorfor var han redd for sannheten? Hun snudde seg mot Storm. – Var det Edvin som anga Hallgrim? Storm lente seg frem med albuene på knærne, foldet hendene og stirret i gulvet. – Storm? Hva er det dere ikke vil fortelle meg? Storm løftet ansiktet og møtte blikket hennes. – Edvin og jeg hadde avtalt at Hallgrim skulle levere våpnene i stedet for oss, sa han lavt. – Men Nikolai fikk vite at tyskerne hadde fått snusen i at noe skulle skje den kvelden. Hvem han fikk vite det av, vet jeg ikke, men jeg advarte Hallgrim mot å gå den kvelden. Edvin, derimot, sa at det hastet å få våpnene levert, og at det var trygt. Han forsikret meg om at tyskerne ville havne i et bakholdsangrep. Hallgrim var enig, og sa at jeg ikke skulle være redd. Storm reiste seg og gikk bort til vinduet. Han ble stående og se ut, før han snudde seg og sukket. – Alt gikk galt den kvelden. Da Nikolai fikk vite hva som hadde hendt, ble han rasende. Jeg har aldri sett ham så sint, men det var for sent. Nikolai stolte ikke på Edvin etter dette, men han lot som ingenting, for din skyld. – Er det sant at far bestakk tyskerne for at de skulle la dere være i fred? sa Pernille lavt. – Noen ganger, han hadde sine forbindelser. Jeg vet ikke så mye om det, Nikolai ville beskytte oss. Ikke døm ham for hardt, Pernille. Han gjorde det han trodde var best. Hadde vi blitt tatt, ville alle i gruppa blitt skutt. Kanskje du også ville blitt arrestert. Det er mye jeg ikke vet, du må tro meg når jeg sier det. Pernille nikket, satte seg og la hendene i fanget. – Jeg gjør det. Jeg vet at far ville beskytte oss, og jeg takker ham for det. Han betalte en høy pris, sa hun vemodig. Storm satte seg og så på henne. – Det gjorde han. Hva vil du gjøre med dette? – Jeg vet ikke. Hun satte blikket i ham. – Har du fortalt meg sannheten, Storm? Jeg må vite alt hvis Edvin og jeg skal komme videre. Alt raser sammen mellom oss.

Til toppen