Frederik har problemer med å godta farens nye kjæreste. Selv om han unner faren alt godt og i utgangspunktet syntes Ada var hyggelig, ser han nå en ny side ved henne.
«Nei vel,» sa Ada snurt, tydeligvis fortsatt irritert på ham for samtalen tidligere, «jeg håper bare du ikke holder på som Ingeborg, og har piker her og der ...»
Live klarer ikke å glemme Frederik. Hun håper barnet hun bærer er hans, og ser for seg hvordan hun kan ha skapt et ubrytelig bånd mellom dem.
