| Forfatter: | Trine Angelsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Gullburet |
| Serienummer: | 8 |
| ISBN/EAN: | 9788202735890 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale En smak av himmelen
Etter at Oldine fikk vite at Erik Tollefsen har reist sammen med Julian til Bergen, har fortvilelsen gått over til sinne og besluttsomhet. Og mens Julian er borte, får hun bevist for seg selv at hun ikke bare er den stille og forsagte kvinnen hun trodde hun var.
Cathrine har merket at Fredrikke er svak for David, og det bestemmer hun seg for å utnytte for alt det er verdt.
«Altså … æ har mestanke om at han David har varme følelsa før dæ.»
«Han David?» spurte Fredrikke påtatt overrasket, men rødmen avslørte henne. «Ka som får dæ tel å tru det?»
Cathrine himlet med øynene. «Det kan æ både se og hør. Måten han ser på dæ på, og kordan han snakka tel dæ. Æ kjenn bror min og har sett han før når han blir kjær i nån.»
Utdrag
Når hun gikk til sengs om kvelden, pleide hun ofte å se for seg hvordan de skulle få det sammen. Barneværelset hun skulle innrede, og alt de skulle foreta seg.
«Det e ikkje enkelt å vær borte fra ungen sin,» sa hun til seg selv og sukket. For sent forsto hun at noen sto bak henne, stivnet og virvlet rundt.
«Ka du snakka om?» spurte Fredrikke og så på henne med dette mørke, granskende blikket sitt. «Den einaste ungen som har vært her i dag, e vel fru Bjerke sin. Æ så at ho både kom og gikk.»
Cathrine sanset seg fort. «Ja, æ savna ho. Gudmorungen min.» Hun hadde funnet tilbake til den selvsikre stemmen sin igjen og smilte overbærende. «Ho e da en nydelig liten skapning, ikkje sant? Men kordan står det tel med dæ? Så lang tid etter bryllupet e du like smal rundt livet. Kanskje du ikkje e fruktbar?»
Fredrikke snurpet sammen munnen. «Av og tel kan du vær frøktelig stygg, veit du det?»
«Beklager, det va da slettes ikkje meininga å sår dæ på nåkka slags vis.»
Fredrikke snudde på hælen og stormet ut. Cathrines spede forsøk på å trøste falt mot en stengt dør.
«Ja ja, e man hårsår, så får det bli sånn,» sa hun med en liten latter. Hun skulle tidsnok få Fredrikke på sin side. Det var den minste bekymringen hun hadde.