Endestasjon (Heftet)

Serie: Sølvbåndet 15

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 251
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Sølvbåndet
Serienummer: 15
ISBN/EAN: 9788202503673
Kategori: Romanserier
Omtale Endestasjon
Mens Varmestuen står i full brann nede i Botn, letter Maiken hjertet sitt for Elvin oppe i Hundalen. Omsider har hun funnet styrke til å uttale de fryktelige ordene: Jeg drepte Gustav Jensen. Vil Elvin tilgi henne, eller vil han gå til lensmannen med sannheten?

Til toppen

Utdrag

Agnes hylte da enda en av vindusrutene sprakk. Det var ikke av redsel. Det var av sinne og frustrasjon. Livet hennes gikk i stykker, rett for øynene hennes. Bit for bit, av flamme for flamme. «Brannløype! Vi må lage en brannløype,» skrek hun. 
«Jeg har brannsprøyte,» ropte en annen og løp av gårde. 
«Elven er frosset. Vi må helt ned til sjøen for å få tak i vann,» sa en tredje. 
«Det er for langt. Vi rekker ikke å få slukket denne brannen. Det er allerede full fyr.» 
Da kom kamplysten og overtok. Agnes tok et steg frem. «Denne skjenkestuen skal ikke få brenne ned uten at jeg har forsøkt å redde den.» 
Hun vrengte av seg pelskåpen og ignorerte den kalde vinden som gikk rett igjennom blusen. Karene nikket, og alle sammen løp mot sjøen. Samtidig tok vinden tak igjen, og sendte flammene fra Varmestuen over mot nabohuset. Snart ville flere hus stå i brann. Den skrekkelige sannheten gikk snart opp for henne, og Agnes svelget. Mannen hadde rett. De kom ikke til å rekke å slukke noe som helst. 
«Det er ikke håp, Agnes,» sa Viveka. «Du kan løpe etter brannsprøyter og bøtter så mye du vil. Dette sprer seg for fort.» 
Agnes virvlet rundt. «Det er din skyld! Det er din skyld at forretningen min går opp i flammer i dette øyeblikk.» 
«Min skyld?» skrek Viveka. «Det var du som dyttet meg rett i parafinlampen!» 
«Fordi du oppførte deg som en barnslig drittunge, som du alltid pleier å gjøre! Jeg skulle ha sagt deg opp samme dag som jeg overtok! Se hva du har ført med deg. Bare ulykke og fandenskap!» 
Et nytt vindgufs rev tak i flammene, og med store øyne ble Agnes og Viveka stående og se hvordan flammene slikket seg fra taket på Varmestuen og over på huset ved siden av. Det tok fyr i torven på taket. Brannen spredte seg. Agnes innså brått hva som var i ferd med å skje. Fikk de ikke stanset brannen, ville det gå med flere hus. Og alt hadde startet hos henne … 
Rundt dem ble det fullt oppstyr. Overalt var det folk. Kvinner i bare nattøyet, gråtende unger og menn som strevde med å få på seg jakker og store luer. Vinden blåste iskaldt, og snøen føyket og skapte dårlig sikt. 
«Du kan si hva du vil, men jeg gir ikke opp!» sa Agnes hardt, dyttet Viveka unna og grep en bøtte som sto utenfor nabohuset. Den var fylt med grankvister, kanskje til brensel, eller så hadde noen unger lekt med det. 
Innholdet tømte hun ut mens hun løp mot sjøen. På stranden fylte hun bøtten med iskaldt sjøvann og satte på sprang tilbake til Varmestuen mens vannet skvulpet over kanten. Fingrene hennes var røde og kalde. Vel fremme kastet hun vannet mot flammehavet. 

Til toppen

Bøker i serien