Trond har funnet sin vesle Grete, men datteren har hatt et tøft liv med eneboeren Gurianna. Hun har ikke lært å bruke språket, og den nye verdenen hun trer inn i er fremmed. Vicky har det også vondt, de sterke følelsene hun har for Joss blir ikke gjengjeldt.

Men i den kjølige høsten finnes det varme mellom menneskene. Ubrytelige bånd knyttes. Joss går Vicky i møte. Og Astri og Trond bestemmer seg endelig for et liv i kjærlighet. Sammen.

Trond så på henne med det gode smilet som sendte den helt spesielle varmen gjennom brystet hennes.
– Kan æ oppfatte det som et "ja"? For det va et frieri, det her.
– Jo. Hun hadde hånden sin i hans. – Ja, mener jeg.
– Astri. Hu Klara må tåle at vi e gift, sjøl om du e der. For ei stund.
– Jeg skal snakke med henne, Trond. Jeg vet at Leif er på min side.
– Kan det ordne seg med et kyss òg? Berre slik i forbifarten?
Det kunne jo det. Trond hadde fått sitt “ja”, hun ville gi ham mer enn bare det.