Et mørkt vendepunkt (Heftet)

Serie: Alvestad 72

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Alvestad
Serienummer: 72
ISBN/EAN: 9788202737740
Kategori: Romanserier
Omtale Et mørkt vendepunkt

Ved den flomstore elven blir Ingrid vitne til at Bjørg gjør et skjebnesvangert valg som nok en gang kaster Bjørn Anders ut i sorg, og han og barna står foran et mørkt vendepunkt i livet. Nå er det om å gjøre at han ikke bare lar seg trekke med inn i mørket …

Bjørn Anders ble sittende. Han var tømt for krefter, og han ville ikke forlate Bjørg. Han hadde ikke vært der da hun trengte det som mest. Han skulle ikke forlate henne i denne stunden.

– Du var min hjertens kjær, hvisket han til henne.

Til toppen

Flere bøker av Elin Brend Johansen:

Utdrag

Hun ventet til Embrek var ferdig i stallen den kvelden, før hun torde å kaste frempå spørsmålet: – Jeg har tenkt på om jeg skulle slå følge med Charlotte og Harald tilbake til Norge. Jeg savner landet, og skulle gjerne vist det til Flora. Dette er også en fin tid å reise på, vi vil være tilbake i god tid før høststormene.

Embrek så på henne, men sa ikke noe. Ansiktet var uleselig. Noen ganger var det ikke råd å ane hva han egentlig tenkte.

– Vi vil som sagt få følge på veien, og dersom du frykter for returen, kan jeg kanskje finne noen som vi kan reise sammen med. Jeg vil virkelig reise, Embrek. Det er elleve år siden vi forlot Norge. Flora fyller dessuten ti år denne sommeren. Reisen vil bli en opplevelse for henne.

– Hun spør meg ofte om Alvestad og Fet, sier hun savner mor og far og gjerne skulle ha møtt Victoria, Bjørn Anders og Karen Sofie. Embrek smilte.

– Ja, det er på høy tid at hun får møte dem, fortsatte Jørgine – Men … dersom du tenker på farmen og arbeidet her ...

– Jeg kan tale med Salomon og Catherine, eventuelt leie inn noe hjelp. Det vil gå fint.

– Så da har du ikke noe imot at Flora og jeg reiser?

– Jeg kommer til å savne dere hver eneste dag.

Jørgine ble overrasket over de dype ordene. Embrek pleide ikke å strø om seg med kjærlighetserklæringer. Hun visste at han elsket sin datter høyt, og at han holdt av henne, men det at han sa at han ville savne henne ... Hun kjente seg svikefull som hadde elskovstankene sine hos en annen.

– Jeg tenkte jeg kunne spørre Helmer om han ville følge med oss, sa hun fort. Hun forsøkte å holde stemmen hverdagslig, slik at den ikke røpet noe av det hun bar inni seg. Hun kunne føle Embreks blikk på kroppen.

– Det overrasker meg ikke, sa han så. Bare det, men denne gangen røpet øynene ham. Hun følte seg avkledd og gjennomskuet.

– Det var bare en tanke, det er ikke viktig, sa hun fort.

– Men det er det du ønsker, ikke sant? Embrek holdt blikket hennes, så sukket han. – Jeg er ikke lett å leve med. Du har måttet finne deg i mye. Det med Harald ... jeg vet ikke om noen annen som hadde akseptert vårt bånd slik du har gjort.

Til toppen

Bøker i serien