Et streif av lykke (Heftet)

Serie: Emma og Johannes 19

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Emma og Johannes
Serienummer: 19
ISBN/EAN: 9788202651305
Kategori: Romanserier
Omtale Et streif av lykke

Emma er lykkeligere enn noen gang. Endelig har hun fått et livstegn fra Oliver, som vil treffe henne. Men når hun kommer hjem til Vik, får hun høre om farens ulykke, og moren ber henne bli med til Trondhjem.

Ragna støttet haken i hånden. Satt lenge og stirret fremfor seg. Emma kjente igjen det blikket, og et lite grøss gikk gjennom henne.
– Jeg vil tegne mor og far nede ved naustet. De sitter på benken der, og på veggen lyser oljelampen. Båten ligger ved bryggen, og ... Hun dro pusten heftig og lukket øynene. – Det står en mann bak veggen. Han er slem ... veldig slem.

Til toppen

Flere bøker av Inger Harriet Hegstad:

Utdrag

Emma var lykkelig. Det var som om alt rundt henne bar en egen glans. Fargene på stoffet, lysglimtet av solen gjennom vinduet, selv den halvdøde potteplanten lyste opp. Hun nynnet for seg selv og betraktet tegningen av brudekjolen. Slik måtte den bli! Hun reiste seg og rakte skissen til tanten som satt ved symaskinen. – Nå, hva synes du? Tanten tok imot skissen og betraktet den med hodet på skakke, nikket. – Enkel er den, og helt nydelig, smilte hun. – Kanskje utringningen i halsen er vel dristig? – Synes du det? Hun betraktet skissen og nikket. – Du har kanskje rett i det, men det er ikke noe problem å justere. Får bare håpe den blir godtatt. – Det blir den helt sikkert. Tanten så granskende på henne. – Har det skjedd noe? Emma kjente at hun rødmet. – Nei ... Hva skulle det være? – Ikke vet jeg, men du virker så glad i dag. – Jeg har hatt en god natts søvn, og jeg føler at jeg endelig fikk til denne skissen av brudekjolen. Det er vel derfor. – Mm. Tanten virket ikke overbevist. – Du nynner og blir fjern i blikket, og nå rødmer du som rosen i vinduet. Nå ja, den ene som fremdeles blomstrer. – Tante, da! Emma snudde ryggen til. Hun ønsket hun kunne ha fortalt henne om Oliver, men det ble vanskelig, siden hun ikke hadde fortalt om ham før. Og med det ryktet han hadde i byen, kom tanten bare til å komme med advarsler. Hun ville sikkert bli skuffet over at hun ikke hadde betrodd seg til henne. Hun mintes da de tok farvel nede på kaien, da han prøvde å unngå henne, og sa at han ikke kom til å kontakte henne, ikke skrive brev ... Hun husket hvor fortvilet hun ble, og at hun prøvde å glemme ham. Noe hun innså var umulig. Hun valgte ikke å si noe til tanten om ham, for kanskje kom hun aldri til å se ham igjen. Nei, dette fikk være hennes hemmelighet inntil videre. – Er det Ingvald? Emma snudde seg brått mot henne. – Ingvald? Men i all verden, tante! Du tror da vel ikke at jeg har falt for ham? – Hvorfor ikke? Han er en kjekk ung mann, og viser tydelig at han er begeistret for deg. – Ung, du, liksom. Emma måtte le. – Han er altfor gammel for meg. – Alder spiller vel ingen rolle, og så veldig mange år kan det vel ikke være. Ti– tolv år, kanskje. – Akkurat! Det er altfor mye, og selv om jeg liker ham godt, er det ikke mer enn det. Hun ristet på hodet. – Hva du kan finne på å si, tante. – Jeg har øyne og ører med meg, vet du. Tanten satte seg ved symaskinen igjen. – Noe er det som har hendt, mumlet hun, – men jeg skal ikke mase mer om det. Emma var bare glad til, men fikk samtidig dårlig samvittighet. Ville tanten reagere med sinne hvis hun oppdaget at hun møtte Oliver? Eller skuffelse for at hun hadde tiet om ham? Uansett skulle ingen hindre henne i å møte ham. Lykken flommet gjennom henne ved tanken på at hun om noen dager skulle få se ham igjen. Hun hadde nesten gitt opp det. Forsøkt å fjerne ham fra tankene, men hjertet ville noe annet.

Til toppen

Bøker i serien