Et trist endelikt (Heftet)

Serie: Sønnavind 71

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Sønnavind
Serienummer: 71
ISBN/EAN: 9788202435844
Kategori: Romanserier
Omtale Et trist endelikt

Mona Charlotte vikler seg inn i den ene vanskelige situasjonen etter den andre. Hun oppsøker ekteparet på Jar hvor sønnen hennes bor, og får arbeid som barnepike, uten å fortelle noen at hun er barnets mor. Hvor lenge kan hun klare å holde på denne hemmeligheten? Til sin store forskrekkelse begynner hun å få følelser for den lille gutten, og hun går drastisk til verks da hun skjønner at hun er avslørt. Men problemene stopper ikke der …


Elise kjente det som om hele kroppen frøs til is. Kvalmen steg i halsen, svetten sto i pannen og veggene kom mot henne. Hun rakk å nikke før hun lukket øynene og støttet seg til murveggen. Hjelpende hender tok tak i henne og førte henne ut av rommet.
            Hun ble hjulpet ned i en stol mens en politimann hentet et glass vann til henne. Han som satt bak skrivebordet tok seg tid, og lot henne få komme til hektene før han begynte å stille spørsmål.


UTDRAG FRA BOKEN:
Elise fant frem esken med leker som Rosalind hadde lekt med som liten og satte den foran Hansemann på gulvet. Heldigvis hadde han roet seg, og etter å ha fått en brødskive med syltetøy, kastet han seg ivrig over lekene.
 Elise så på ansiktet til Kristian at han tenkte på noe helt annet enn Mona Charlotte og sønnen hennes. Ville hun greie å få ham til å åpne seg? Han hadde aldri vært av dem som betrodde seg til noen, men holdt sine vanskeligheter for seg selv. 
 Hun la merke til at han var blek og at han var blitt tynnere. Feilte det ham noe? Idet hun hadde skjenket i koppen hans, strøk hun ham impulsivt over skuldrene. «Jeg ser at du sliter med et eller annet, Kristian. Er det ikke bedre å snakke om det? Du vet du kan stole på meg.»
 Han nølte, så ristet han langsomt på hodet. «Det er ikke alt som blir bedre av å deles med andre.»
 Et kort sekund ble Elise redd hun skulle få vite noe hun ville mislike. Var han blitt glad i en annen? Hun forsto ikke hvorfor tanken ramlet ned i hodet hennes, utroskap var noe man sjelden hørte om, i hvert fall blant middelklassen. Men hun visste at det forekom. Hun hadde ikke glemt hva Hilda en gang hadde betrodd henne, og blant fyllikene langs Akerselva foregikk litt av hvert, det hadde hun hørt fra hun var barn. Tanken på at Kristian skulle ha falt for fristelsen, vekket motvilje i henne.
 I neste øyeblikk slo hun tanken bort. «Men meg kan du vel si det til? Det blir mellom deg og meg, jeg behøver ikke å fortelle det til Johan engang.»
 Han ristet på hodet igjen. «Jeg kan ikke, Elise.»
 Elise hadde ikke lyst til å gi seg. Når det hadde vart så lenge, måtte det være noe alvorlig. Hvis han hadde en uhelbredelig sykdom, var det bedre for både Sylvia og resten av familien å vite det. Alt var bedre enn denne gnagende uroen som førte til vonde gjetninger.
 «Jeg har forstått at Sylvia bekymrer seg. Hun ser at du ikke har det godt, men aner ikke hvorfor og vet ikke hva hun skal tro.»
 «Hva tror hun, mener du?»
 «Kanskje at du er lei av henne?»
 Kristian sendte henne et hastig blikk. «Det tror hun ikke.»
 «Hvordan vet du det? Hun har ikke vært glad de siste par årene. Din humørsyke gjør henne ulykkelig fordi hun ikke vet hva den skyldes.»
 «Jeg er ikke humørsyk.»
 «Nei vel, men du virker åndsfraværende, trist og bekymret. Du er mørk under øynene og er blitt mye tynnere. Alle vi som er glad i deg, lurer på hva det er og ønsker å hjelpe deg, men du lar oss ikke få lov.»
 Han så på henne med bedrøvet blikk. «Jeg er lei for det. Kan dere ikke bare godta at det er noe jeg ikke kan dele med andre?»
 «Hvis det feiler deg noe, synes jeg det er galt at du holder det for deg selv.»
 Idet hun hadde uttalt ordene, gikk det som et støt av forskrekkelse gjennom henne. Tenk om han hadde fått en kjønnssykdom? Da var det ikke rart om han ikke ville si noe, han som hadde vært lykkelig gift i mange år.
 «Hvis du med ’feiler meg noe’ mener en kronisk sykdom, er det ikke tilfelle. Da ville jeg dessuten ha snakket med Evert.»
 «Har du økonomiske problemer? I så fall har Johan og jeg noen kroner i banken.»
 Han smilte. «Takk skal du ha, men har du følelsen av at jeg har dårlig råd?»
 Hun ristet på hodet.
 Han sukket tungt. «Ikke tenk på det, Elise. Jeg vet at du mener det godt, men det gjør bare vondt verre å føle din og Sylvias bekymring. Jeg kan si så mye som at jeg har opplevd noe som rystet meg og satte meg i en svært vrien situasjon, men ved å fortelle om det, vil jeg bare gjøre situasjonen enda verre. Både for meg selv og andre.»
 Elise forsto at hun ikke kom noen vei. «Jeg spør ikke av nysgjerrighet, Kristian, jeg ønsker bare å hjelpe deg fordi jeg er bekymret. Du skal i hvert fall vite at jeg er her og vil sette pris på å få hjelpe deg. Hvis du trenger en sjelesørger, har du Hugo. Han er glad i deg og vil mer enn gjerne bidra.»
 Kristian ble blank i øynene. «Det vet jeg.»

Til toppen

Andre utgaver

Et trist endelikt
Bokmål Ebok 2014

Flere bøker av Frid Ingulstad:

Bøker i serien