Et vanskelig valg (Heftet)

Serie: Vingeslag 19

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2023
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Et vanskelig valg
Serie: Vingeslag
Serienummer: 19
ISBN/EAN: 9788202777739
Kategori: Romanserier
Omtale Et vanskelig valg

Lorang skaper usikkerhet rundt seg. I håp om å finne ut hva ektemannen driver med, følger Eli etter ham, men det straffer seg.

Avskyen Kristian viser når det gjelder Vidar, blir stadig verre. Maria skjønner at sønnen må vekk.

«Søler du med melken?» Kristian fiket til Vidar så hardt at gutten ramlet over ende.

«Du har ingen rett til å slå!» ropte Maria.

«Gutten blir ødelagt, slik som du duller med ham,» svarte han.

«Ingen skal slå barn. Det er feigt, Kristian. Du er en feiging!» utbrøt hun.

Vidar klamret seg til henne. «Kristian slo meg,» hulket han.

Til toppen

Andre utgaver

Et vanskelig valg
Bokmål Ebok 2023

Flere bøker av Jane Mysen:

Utdrag

«Er du sikker på at du vil ha Johan med til Sløttet? Han har hostet litt om natten i det siste, og i dag tidlig syntes jeg han var varmere enn han pleier.»

Solveig holdt på å pakke reisevesken. Nå gløttet hun bort på svigermoren. «Jeg hørte ham hoste. Det var ikke mye. Og sist jeg kjente på pannen hans, var han ikke varm.»

«Men er det verdt å ta ham med? Du vet hvordan det er å ikke være i form, og han er sutrete.»

Solveig holdt på si at han sutret fordi Borghild skjemte ham bort, men bet det i seg. «Jeg er ikke engstelig.»

«Det er tydelig.» Borghilds stemme var bitter. «Det er bitende kulde, og du velger å ta med deg et sykt barn i sleden. Jeg lurer på hva Oskar hadde sagt til det.»

Nok en gang måtte Solveig svelge ord som kunne gjøre svigermoren lei seg.

«Han har det best her på Doktorgården,» fortsatte Borghild. «Her har han meg og Torbjørn om det skulle være noe.»

«Og på Sløttet har han meg.» Solveig vaklet. Kan hende hadde Borghild rett? Hva om han ble verre? Da ville hun alltid fått høre det. «Barn har ofte snue, men jeg kan ikke holde ham inne hver gang han er litt snørrete.»

«Det er jeg enig i, men det er så kaldt. Kan du ikke i det minste vente noen dager? Kan hende blir det mildvær.»

Solveig sukket. «Maria har bedt meg mange ganger etter at hun flyttet til Sløttet, og jeg sendte beskjed for noen dager siden. Enda jeg hadde tenkt det skulle være en overraskelse.» Det siste kom med et sideblikk på svigermoren. For det var Borghild som hadde rådet henne til å sende et brev med postmannen. Først hadde Solveig nektet, men når svigermoren hadde bestemt seg for noe, var det nesten umulig å stå imot – Solveig hadde ikke tall på hvor mange ganger hun hadde latt seg overtale. Mest for å slippe diskusjoner, som kunne bli både usaklige og slitsomme.

De gangene Torbjørn var sammen med dem, forlot han som regel rommet når Borghild og hun var uenige. Han hadde forandret seg etter at de flyttet inn på Doktorgården. Visst ga han henne både oppmerksomhet og kjærtegn når Borghild ikke så dem, men det var som om han var redd for å ta Solveigs parti. Iblant følte hun seg overkjørt av svigermorens sterke vilje, og kjente på skammen når hun ikke klarte mer, men hevet stemmen.

Det var Johan alt dreide seg om. Solveig mislikte virkningen Borghild hadde på ham. Hun dullet med ham, ga ham kaker og saft, alt som fikk sønnen til å foretrekke farmoren. Barn lot seg friste, det visste alle.

«Jeg har nå sagt det jeg mener.» Borghild hadde fått et furtent uttrykk i ansiktet. «Blir Johan verre, er det din skyld.»

«Han blir ikke verre, sier jeg.»

«Hvordan kan du vite det? Er du blitt doktor kanskje?»

Solveig valgte å overhøre spydigheten i det siste spørsmålet. «Johan har godt av å komme seg bort, han liker å leke med Vidar og Trond. Dette blir en hyggelig avveksling både for ham og meg.»

«Jeg skjønner nok hva du pønsker på.» Borghild hørtes plutselig sint ut. «Du misliker det tette båndet som er mellom Johan og meg. Du kan ikke utstå at han er mer glad i meg enn i deg.»

Solveig klarte ikke å skjule hvor overrasket hun ble. «Hva er det du sier? Mener du virkelig at han er mer glad i deg enn i meg? Har du glemt at jeg er moren hans?»

«Du oppfører deg ikke som en mor.»

«Nå snakker du over deg.» Solveig sukket oppgitt. «Du kan si så mye dumt når du ikke får det som du vil.»

«Si mye dumt?» Borghilds øyne lynte med ett. «Og det sier du!»

«Jeg orker ikke dette. Kranglingen mellom oss tar alle kreftene fra meg.» Idet ordene slapp over Solveigs lepper, visste hun at diskusjonen ville utarte. Borghild hadde, akkurat som henne, blitt herdet av alle diskusjonene, men det fantes grenser for hva Solveig ville finne seg i. For alt hun visste, kunne svigermoren finne på å kaste dem på dør. Eller nei, forresten, det ville hun aldri gjøre. Ikke så lenge Johan var der.

Hun hadde knapt tenkt tanken, før Borghild utbrøt: «Det er kanskje best dere flytter.»

Selv om Solveig ofte hadde tenkt at det ville vært det beste, ble hun redd. For hvor skulle de gjøre av seg?

Til toppen

Bøker i serien