Dette skjer ikke. Julla kan ikke være død. Ungen … Viljar hugg tak i dørkarmen og kjente seg uvel. Kvalmen kom kastende på ham, og det luktet blod i hele rommet. Han stirret uforstående på Wilhelmina, som stirret like uforstående tilbake. Han tverrsnudde på dørstokken, stormet ut og rakk så vidt nedenfor trappen før han kastet opp. Smaken av oppkast gjorde ham enda mer uvel.
Nå tar du hesten og stikker av. Hans indre stemme nærmest bønnfalt ham. Dette var en situasjon han ikke hadde kontroll over, noe han ikke klarte å håndtere. Samtidig var det noe i ham som holdt ham igjen. Samvittigheten. Han ravet bortover som en drukken og støttet seg til hushjørnet. Hesten til Lyyli sto i stallen. Han kunne bare sale opp og flykte langt vekk.
Han sank langsomt ned på huk med ryggen mot den falurøde veggen. Bakken var fuktig. Han lente seg frem og krafset med fingrene i det lange gresset. Nå tar du hesten og drar herfra. Dette er ikke ditt ansvar. Stemmen prøvde hardnakket å nå inn til ham, til å overtale ham til å dra. Men ville han ikke da være en feiging? Og hva med Wilhelmina? Han hadde blitt overrasket, men også glad, da hun plutselig dukket opp. Men hva gjorde hun her? Hva hadde skjedd med henne og forloveden, herr Appelvik? Og hvordan gikk det med Bjørn og Kaisa og lille Per?
Julla er død. Hun, som endelig hadde fått det godt i huset etter broren, og som hadde funnet sammen med Bertil. Hva kommer han til å si nå? Hva i helsike kommer Bertil til å si nå? Han ble redd og så for seg den ruvende skikkelsen og det skjeggete ansiktet.
«Viljar?» Wilhelmina sto på trappen med barnet i armene. Han hørte ikke lenger at ungen skrek. Igjen skar frykten gjennom ham. Nå er ungen død også. Nå drar jeg.
«Jeg trodde du var i ferd med å stikke av.» Hun så engstelig på ham.
Han reiste seg og så hjelpeløst på henne. «Nei, men jeg vurderte det,» sa han og la til: «Bertil kommer til å slå meg gul og blå.»
«Hvorfor det?»
Han pekte mot døren. «Julla. Hun er død, for svarte.»
«Men det er ikke din skyld, Viljar. Og heller ikke min. Du er verken jordmor eller lege. Og det er ikke jeg heller. Hva skulle vi ha gjort?»
Han tok noen usikre steg mot henne. «Hvorfor er ungen så stille? Er den også død?»

Til toppen