Etter frokost tok Dina bussen til byen, med Alexander i vognen og Charles på slep. Han var som vanlig motvillig til å forflytte seg fra Jordbæråsen, men det gikk bedre da hun lovte at de skulle se innom besteforeldrene i Grønlandsleiret.
 Charles skulte ergerlig på henne.
 «Det kunne du ha sagt med en gang.»
 «Vi har et annet viktig ærend også.» Dina forklarte at det mest var for hans skyld de dro til byen. «Du trenger ny regnjakke og nye gummistøvler.»
 «Da vil jeg ha cowboyjakke med frynser.»
 Dina kulset da hun hørte ordet cowboy.
 «Jeg tror ikke det finnes slike regnhabitter.»
 «Det gjør det så visst!» kom det påståelig fra Charles.
 Det skulle vise seg at han hadde rett. Ekspeditrisen i stormagasinet smilte stort og fant raskt frem det hun kalte den nye festlige regnjakken med frynsepynt. Hun forsikret Dina om at den var slitesterk og hadde vanntette sømmer, før hun hjalp Charles på med en gul jakke som var kantet med grønne frynser.
 «Se, så,» sa hun. «Nå blir du en fin-fin cowboy.»
 Charles gliste fornøyd. Dina tittet på prislappen. 24,50 kostet herligheten.
 «Han behøver vel benklær også?» Ekspeditrisen så spørrende på Dina, men holdt allerede et par gule regnbukser i hånden og meddelte at de hadde strikk i livet.
 Buksene kostet 21,50. Støvlene kom på 22,40. Alexander måtte også ha støvler. Dina plusset på 17,80. Så kom hun til å tenke på at hun selv snart skulle på fjellet og også trengte gummistøvler. Straks hun nevnte det fulgte ekspeditrisen henne velvillig til voksenavdelingen mens hun kvitret som en lerke.
 «Det er vel rasende praktisk at De kan få gjort alle ærender på ett og samme sted, ikke sant?»
 «Joda,» sa Dina. «Det er både lettvint og effektivt.» Hun kunne lagt til dyrt, for med dette tempoet formelig rant pengene ut.
 Ekspeditrisen ville absolutt at hun skulle prøve et par hvite gummistøvler med forsterket såle, som hun påsto var så populære at det første partiet snart var utsolgt. Dina smilte avfeiende da hun kikket på prislappen. 45 kroner var for drøyt. Hun valgte ut de billigste støvlene hun fant, et par svarte med høye skafter til 30,50.
 «Svart er klassisk.» Ekspeditrisen strøk en hårlokk som hadde forvillet seg ut av frisyren, bak øret, og la hodet litt på skakke mens hun betraktet Dina som tok et par skritt på det teppebelagte gulvet med de skinnende nye gummistøvlene.
 «Det er sant.»
 Dina begynte å bekymre seg for om hun hadde med seg nok penger. Hun burde gått i banken før hun begynte handlerunden. Årsaken til at hun ikke gjorde det, var at hun hadde lagt av det faste beløpet som skulle brukes til klær og fottøy, og av prinsipp likte hun ikke å bruke mer enn det hun på forhånd hadde beregnet. Budsjetter var til for å holdes. Dina tok av seg gummistøvlene og plasserte dem på disken, mens hun foretok et raskt regnestykke i hodet.
 «Svart har også den fordelen at den kan kombineres med alle andre farger.»
 «Ja visst.»
 «Vi har akkurat nå et særdeles fordelaktig tilbud på moteriktige og stilige regnkåper til damer i fire forskjellige pastellfarger med shot-design,» lokket ekspeditrisen. «Siste snitt med løs hette og belte. Regnkåpen blir levert i praktisk plastpose, slik at den kan legges i vesken og raskt finnes frem når været skifter.»
 «Takk,» sa Dina standhaftig. «Jeg har regnjakke.»
 Hun svettet på ryggen da hun betalte. 116 kroner og 70 øre. Det var en svimlende sum å punge ut med på en ganske vanlig lørdag i september. Hun forsøkte å si til seg selv at støvlene hennes sikkert ville vare til hun ble både gammel og grå. Regnhabitten til Charles kunne gå i arv, først til Alexander og deretter til den lille i magen. Så kom hun til å tenke på at det neppe var moderne med cowboyregnjakke i årevis fremover. Hun ble harm over at kyniske forretningsfolk brukte barna for å lure fra mødrene hardt tjente penger.
 «Skal ikke pappa også få noe?» spurte Charles.
 Ekspeditrisen kruset leppene.
 «Vi har nylig fått inn noen helt spesielle regnfrakker for menn.» Hun blunket fort og snappet etter pusten før hun la til: «Av merket Viking. Solide og robuste, med detaljer som gjør at også familiens maskuline kan føle seg moteriktig.»

Til toppen