Rita lå på ryggen i sengen ved siden av hennes med store, drømmende øyne.
– Jeg har bare aldri sett en så ubeskrivelig pen fyr, hvisket hun. – Han ser ut som en popstjerne.
– Vel, han har sangstemme som en kråke, kom det nøkternt fra Annine. Hun hadde fornemmet tankene til den eldste broren og visste at de alle dreide seg om Julianne Storvik. Antagelsene som hun fikk i julen, stemte altså. Det var noe mellom ham og moren til Connies venninne. Hvor seriøst det var, klarte hun ikke å få fatt i. Om mulig virket Paul enda mer forvirret nå enn han hadde vært i julen.
– Jeg vet at det er dumt av meg, fortsatte Rita. – Men jeg kan altså ikke la være å beundre broren din.
– Det burde du.
Annine fortalte henne like godt om Julianne. Virkningen ble ikke akkurat slik hun hadde ment. Rita snudde seg i sengen og foldet hendene under høyre kinn.
– Min eneste konkurrent er altså fjorten år eldre enn meg, konkluderte tyveåringen og smilte sukkersøtt før hun kom med et spørsmål. – Plager det deg at jeg flørter med broren din?
Annine mente både ja og nei.
– Det bryr ikke meg, svarte hun før hun skyndte seg å legge til: – Men jeg synes ikke det er realt gjort mot Martin.
Rita tok ikke hintet. Etter en god natts søvn trappet hun opp flørtingen, uten at Paul helt fikk tak i hva hun holdt på med. Hun klarte å få ham med seg på diskusjoner om økonomisk politikk, lot som om hun var svært interessert i hvordan det var å studere i London, og lurte på om det ikke var vanskelig i begynnelsen med undervisning på engelsk. Rita overgikk seg selv i all sin iver.
– Jeg kunne faktisk godt tenke meg å studere i London, sprudlet hun. Annine rynket brynene og stusset. Hun hadde aldri hørt tale om et slikt ønske før og anså det for å være impulsivt sludder uten minste rot i virkeligheten. Rita viste en slik enorm interesse for alt som Paul også var opptatt av, at han ble ivrig og svarte, og la ut og involverte henne i så godt som hele det tilbakelagte studiet ved London School of Economics. Annine kjente at hun ble irritert, og minnet igjen Rita på at hun tross alt var sammen med Martin Didriksen.
– Tenk om det hadde vært omvendt, sa hun advarende. – Hva ville du følt da?
Rita forsikret straks at det bare dreide seg om en harmløs sommerflørt. Annine ristet oppgitt på hodet. Hun orket ikke å bruke mer tid på venninnens samvittighet eller mangel på sådan. Det var ganske vanlig at kvinner ble blendet og betatt av Paul, men mer uvanlig at han gjengjeldte beundringen. Annine visste at han ikke gjorde det denne gangen heller. Hver kveld forsvant han ut noen timer, og hun visste hvor han gikk.

Til toppen