| Forfatter: | Torill Karina Børnes |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Snøklokker |
| Serienummer: | 4 |
| ISBN/EAN: | 9788202779313 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Flukten
Bok 4 i Torill Børnes' serie om mennesket og naturmaktene, om ny kjærlighet og gammelt hat, om familiebånd og hemmeligheter i fortiden som formørker nåtiden
Både Vida og Rose har lenge holdt på Jades hemmelighet – at hun ville rømme med Ron Raymond for å unngå ekteskap med en mye eldre mann. Nå er Jade ingen steder å finne, og hele bygda gir seg ut på leting etter de to rømlingene.
Samtidig ligger familiehemmelighetene i bakgrunnen og ulmer, og så en dag får Vida besøk av den utskjelte tante Kåra …
Tante Kåra innga ikke straks tillit, slik faren hennes gjerne gjorde. Vida klarte ikke å sette fingeren på det, men førsteinntrykket var at det var noe utkrøpent ved henne. Eller kanhende inntrykket bare skyldtes farens advarsel?
«Hva trenger du å snakke med meg om?» spurte hun, vaktsomt, men nysgjerrig.
«Min kjære Vida,» sa tanten og boret det skarpe blikket i henne. «Det kommer en syndeflod din vei, og jeg er her for å advare deg mot den.»
Utdrag
Farens tunge hender gled ned fra skuldrene hennes. Hun følte seg straks lettere.
«Nok om dette!» avgjorde han. En pekefinger ble løftet opp foran øynene hennes. «Ikke føl medlidenhet med Jardar Sægrov, og ikke la meg få nyss i at du har vært sammen med ham flere ganger.»
Før Vida rakk å gi ham et svar, grep han tak i låvedøren og rykket den opp. Idet han skulle til å gå ut, snudde han seg mot henne og sa: «En ting til, hvis din tante Kåra tropper opp her og vil snakke med deg, ikke lån et øre til skrønene hennes. Hun har aldri likt meg og legger ikke fingrene mellom for å skade meg.»
«Men ...!» Vida slo oppgitt ut med hendene da hun så farens rygg forsvinne ut av døren.
Hun deiste ned på en hoggestabbe like innenfor låvedøren og trakk pusten dypt. Tankene tumlet. Hva hadde hun fått ut av denne samtalen, annet enn hva hun hadde hørt før? Faren hadde fått sagt sitt, men hun var bare enda mer forvirret. Hvorfor ville ikke faren vite hva som faktisk hadde skjedd da Jardar angivelig skulle ha stjålet dette geværet? Det virket som om han heller ville sverte Jardar enn å finne ut hva som skjedde.
En annen stemme dukket opp i hodet, en mer mistroisk røst, som mente at hun burde lytte til faren, som bare ville henne og Bård det beste. For hva om de hadde rett, de som beskyldte Jardar for tyveri? Det var en klar advarsel i farens ord, om at hun ikke burde forsvare Jardar. Han er lumsk og beregnende, påstår at han er synsk. Faren mente at Jardar var kommet under huden på henne og at det var derfor hun forsvarte ham. Vida grublet litt på det, men fant ikke ut hvorfor Jardar skulle ha noen interesse av å manipulere henne.
Da hun reiste seg og gikk mot låvedøren, slo en tanke henne: Hvorfor er det nettopp Per som står bak beskyldningene mot Jardar?
Burde ikke det ha vært et spørsmål faren hadde stilt seg? At han tok hensyn til at det var et fiendskap mellom de to mennene, og at hver av dem hadde interesse av å sverte den andre? Det var forunderlig at dommen mot Jardar falt så raskt. Faren forsvarte Per og hadde tatt hans side. Noe Vida ikke klarte å forstå all den stund han hevdet at han ikke kjente Per. Hvorfor holdt han en fremmed mann høyere i hevd enn Signes bror? Omstendighetene var så rare. Faren ville skjerme henne og broren for verdens ondskap, men nå virket det som om han selv var delaktig i at en dunkel skygge fra fortiden hadde lagt seg over Uri.
Det gikk et kaldt grøss gjennom henne da hun gikk ut av låven og lukket døren hardt bak seg.