Forfatter: | Jane Mysen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2022 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Vingeslag |
Serienummer: | 12 |
ISBN/EAN: | 9788202735142 |
Kategori: | Romanserier |
Forfatter: | Jane Mysen |
Innbinding: | Heftet |
Utgivelsesår: | 2022 |
Antall sider: | 256 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Vingeslag |
Serienummer: | 12 |
ISBN/EAN: | 9788202735142 |
Kategori: | Romanserier |
At Lorang er kommet til Åfjord, gjør Gjertrud vettskremt. En nifs tanke om at han fremdeles er tilsluttet Søsterskapet, får nakkehårene til å reise seg.
Sigrid har vondt for å tro at Aslak ikke driver gjøn med henne. Hun prøver å skyve ham vekk, men han gir seg ikke.
Aslak tok hånden hennes. «Jeg tror ikke du ser selv hvor vakker du er.»
«Jeg er ikke vakker,» utbrøt hun. «Du må ikke lyve.»
«Jeg lyver ikke. Jeg er kjær i deg, Sigrid.»
Hun ble brått redd. Vanligvis klarte hun å beherske seg, men nå var det vanskelig å stritte imot.
Følelser og forstand | |||
Bokmål | Ebok | 2022 | |
Følelser og forstand | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2024 |
Kjøreturen var ikke lang, men innen de var fremme hadde det lette regnet forvandlet seg til tunge dråper. Hesten hadde rukket bli dyvåt, og så snart Johannes kom seg ned fra vognen, la han et dekken over hesteryggen. Det var ikke nødvendig, folk lo bak ryggen hans fordi han stelte slik med hestene sine, men det føltes godt og riktig å gjøre det.
Selv om det regnet mye, gikk han med rolige steg bort til den lille, uanselige, grå stua. Det kom ingen røk fra skorsteinen.
Han banket på. Vanligvis trakk han seg unna døren for at han ikke skulle komme for brått på, men denne gangen ble han stående. Det lille takoverbygget var akkurat stort nok til at regnet ikke nådde ham.
Ingen lyder kunne høres innenfra. Ingen åpnet. Han banket en gang til. «Det er presten, Johannes Zachariassen,» sa han høyt. «Jeg er her for å høre hvordan det står til. Kan hende har du mer du vil snakke om.» En liten stund ble han stående og holde pusten, men kunne ikke høre annet enn regnets tromming.
Han innstilte seg på å gå, men noe sa ham at han ikke skulle gjøre det. Han ble nødt til å kikke innom for sikkerhets skyld.
Bestemt la han hånden på dørhåndtaket og skjøv det ned. Hengslene klaget idet han dyttet døren opp, og han grøsset da han gikk inn i rommet. Han trengte ikke mer enn å se seg omkring før han forsto at kona ikke var der. Kanskje hun hentet vann? Eller ved?
Johannes la hånden på vedovnen. Den var kald. Det måtte være en god stund siden hun hadde vært hjemme.
Det var synd, for han hadde håpet at de kunne fortsette samtalen, der de hadde avsluttet sist. I går kveld, etter han hadde lagt seg, hadde han tenkt at han burde ta seg en tur til Sløttet også. Kanskje Maria hadde mer å fortelle? Det var rart med det, når det fikk gått litt tid, dukket det gjerne opp mer folk ville prate om.
Et ønske om å finne ut av det kona og Maria hadde opplevd, var brått blitt viktig for ham. Kan hende var det Gud som hadde gjort ham så nysgjerrig. Det var ikke mye som kunne kalles tilfeldigheter. Herren hadde en plan med alt. Det hadde han opplevd flere ganger.
Johannes gikk ut igjen. Nok en gang ble han stående. Blikket vandret mot uthuset. Døren sto oppe. Kunne hun være der?
Han bestemte seg for å se etter, og med raske skritt gikk han over det plaskvåte tunet. Innen han nådde frem til uthusdøren, var han gjennomvåt på lårene. Heldigvis hadde han tatt på seg støvlene han kjøpte i vår. De var tette og varme.
Raskt åpnet han døren og kikket inn. En hoggestabbe sto midt på jordgulvet, og veden var stablet høyt langs veggene. En sag hang på dørveggen sammen med en øks og noen andre nyttegjenstander.
For en orden hun hadde! Han hadde ikke tenkt på det før, men det var godt gjort av en så gammel kvinne å klare seg alene. Hun hadde nevnt en gang at hun iblant fikk hjelp av en guttunge, men veden hadde hun nok stablet selv.
Johannes snudde seg nok en gang mot tunet. Hesten hang med hodet, som om den sov, men det var nok fordi den ikke likte seg i det våte været.
Det var da han hadde kommet ut av uthuset at han oppdaget bylten som lå innimellom to av de mange trærne som sto rundt stua. Hva var det? En striesekk? Det var vanskelig å se, siden det var en forhøyning akkurat der. Brått ble han bekymret. Kunne det være kona? Kunne det være hun som lå der?
Med raske skritt gikk han mot stedet. Synet som møtte ham, fikk ham nær ved til å falle bakover.