For Mathildes skyld (Heftet)

Serie: Evelinas drømmer 8

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Evelinas drømmer
Serienummer: 8
ISBN/EAN: 9788202660284
Kategori: Romanserier
Omtale For Mathildes skyld

Evelina savner svigermoren og føler seg ensom på Wendelhaug. Likevel er hun glad for at Jakob er mye borte hjemmefra, for livet som husets frue blir vanskeligere enn hun hadde kunnet ane.

– Mathilde ... hun er min datter også. Vi er to om å oppdra …
– Mathilde skal oppdras til å bli den neste som skal overta denne eiendommen, avbrøt han henne igjen. – Med din bakgrunn er ikke du den rette til å ta deg av den oppdragelsen. Du som knapt visste hvilken kniv og gaffel du skulle bruke under de større middagene da du kom og trengte deg inn her. Som selv måtte oppdras!

Til toppen

Andre utgaver

For Mathildes skyld
Bokmål Ebok 2020
For Mathildes skyld
Bokmål Nedlastbar lydbok 2024

Flere bøker av Ellinor Rafaelsen:

Utdrag

Evelina hadde aldri fått inntrykk av at Amalie hadde hatt mange nære venner og venninner. Gjestene som samlet seg på Wendelhaug under sommerballene, ved bryllup og barnedåp, var mennesker hun stort sett hadde vært sammen med under lignende tilstelninger rundt om hos byens og omegnens velstående sosietet. Og på konserter og veldedighetstilstelninger der det var viktig å bli sett, og å vise sin interesse. Noen få nære venninner, blant annet dem hun hadde pleid å komme til Rosehaven og drikke te sammen med, hadde hun beholdt vennskapet med hele tiden. Det var da også de som sammen med familien viste en ekte og tung sorg over den spesielle kvinnens bortgang. Evelina ble derfor overrasket over hvor mange som ville følge med ut til Wendelhaug, til minnesamvær, etter at seremonien ved graven var avsluttet. Følget med hester som trakk blankpussede karjoler og andre vogner, noen med våpenskjold på sidene, var som et langt tog av vogner på veien oppover alleen til den vakre eiendommen, der Klaus hadde pyntet med vakre blomster både på trappen foran inngangen og inne i stuene. Det var så vidt det ble plass til alle vognene på gårdsplassen. Evelina følte seg bortkommen og alene etter at stuene ble fylt av svartkledde, sørgende gjester. Nikolas og Lotte Bergersen hadde møtt opp i kirken sammen med Klara, men bare Klara hadde blitt med til Wendelhaug etterpå. Hun hadde stengt konditoriet denne dagen for å vise sin medfølelse og stå ved Evelinas side om hun skulle trenge en nær venn. Evelina var glad og takknemlig for Klaras støtte. Hun var også glad for å ha et par andre unge mødre til stede. Yngre sosietetsfruer som hun hadde blitt kjent med fordi Amalie hadde hatt god kontakt med deres mødre. De hadde flere ganger sørget for at Mathilde kunne få møte, og leke med, barna deres. Evelina hadde satt pris på deres vennskap, det var fint å ha noen på sin egen alder å utveksle erfaringer og meninger med når det gjaldt både hus og hjem og barnas oppdragelse. Men vennskapet holdt seg der. På det praktiske. Hun følte aldri at hun lærte disse unge kvinnene helt å kjenne. Kanskje skyldtes det at det var store avstander mellom Wendelhaug og mange av de andre herskapelige eiendommene, og det var ikke så ofte de møttes under hverdagslige forhold, eller det skyldtes at hun selv aldri helt klarte å få følelsen av at hun var en av dem, selv om hun ikke sto tilbake for noen av dem verken når det gjaldt dannelse, vakre klær og smykker eller status. Det som skilte henne fra dem, var hennes bakgrunn. Hennes barndom og oppvekst, og hele hennes liv – frem til hun brått og uventet ble kastet ut på en scene der de andre hadde hatt et helt liv på seg til å lære seg rollene, mens hun knapt hadde fått tid til å øve seg på dem. Mathilde hadde ikke veket fra hennes side etter at de kom hjem til Wendelhaug. I karjolen som fraktet dem fra kirken, hadde hun sittet taus og dyster mellom Jakob og henne og snufset og grått hele veien. Evelina hadde villet legge armen rundt henne og holde henne inntil seg for å trøste henne, men Jakob hadde vært rask med å komme henne i forkjøpet. Det var hans arm som hadde holdt om datteren og fått henne til å lene seg inntil ham hele veien hjem. Evelina hadde ikke følt at hun kunne bryte inn og kreve å få ta del i sorgen til far og datter når Jakob så tydelig valgte å stenge henne ute. Ensomhetsfølelsen som fylte henne under kjøreturen fra kirkegården, hadde vært nesten like tung og vond som selve sorgen.

Til toppen

Bøker i serien