Forandringer (Heftet)

Serie: Odelsjenta 43

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Odelsjenta
Serienummer: 43
ISBN/EAN: 9788202430702
Kategori: Romanserier
Omtale Forandringer

Ragna begynte å gå igjen, men hun ante ikke hvor hun var eller hvilken retning hun skulle ta. Det var mørkt, og det snødde tett.
            Med ett orket hun ikke mer, beina var tunge som bly og nektet å adlyde da hun prøvde å løfte dem. Hun sank ned på kne og ble sittende med hodet bøyd mot vinden. Hun var så trett. Og det var så forferdelig kaldt. Kroppen falt fremover, og det siste hun kjente før øynene gled igjen, var den kalde snøen mot ansiktet.

UTDRAG FRA BOKEN:
Øystein satte øksa i hoggestabben og snudde seg mot Hallgrim, som satt på en stubbe ved siden av og betraktet ham. Øystein smilte.
– Har du lyst til å bære inn litt ved til bestemor?
  Hallgrim nikket, akte seg ned fra stubben og gikk bort til vedhaugen. Han bøyde seg ned og plukket opp en liten vedkubbe og la den i armkroken.
Sønnen hadde tilsynelatende slått seg til ro på gården. Hallgrim var snill og medgjørlig og tuslet etter ham hvor han enn sto og gikk, men det kom ikke et smil fra ham. Hallgrim trivdes med å være mye ute, han hadde fått farge i kinnene og så frisk og sunn ut.
Øystein hadde alltid vært glad i den lille sønnen sin, men det var først etter at han kom til gården, han hadde forstått hvor mye han hadde savnet å ha ham hos seg. Eneste skåret i gleden var tanken på Ragna. Hun skulle vært der sammen med dem. Han så at Hallgrim savnet henne.
Men hvordan skulle han få lokket frem smilet hos ham? Han visste ikke hvordan han skulle trøste ham, få ham til å forstå. De blå øynene til Hallgrim var triste og innadvendte, og noen ganger kunne Øystein finne ham sittende på trappen med blikket vendt mot veien. Som om han ventet på at moren hvert øyeblikk skulle komme kjørende og ta ham med seg hjem. Når så ikke skjedde, kom et skuffet glimt i øynene hans.
Han spurte sjelden etter moren, men Øystein så lengselen i øynene hans når han hørte navnet hennes bli nevnt. Hallgrim trengte tid til å venne seg til at moren var borte, visste Øystein, men det skar ham i hjertet å se det triste draget som lå over ansiktet hans.
Det stakk i brystet da tanken på Ragna streifet ham. Hvorfor skrev hun ikke? Hadde det hendt noe? Han skjøv bort tanken. Hun hadde sikkert nok med å finne seg til rette, han måtte bare være tålmodig. Selv turte han ikke skrive til henne, ikke før han hadde fått vite om det var trygt å sende brev. Ikke hadde han adressen hennes heller.
  Hallgrim hadde armene fulle av vedkubber og reiste seg ustøtt. Han vaklet under vekten og hadde falt om ikke Øystein hadde grepet tak i ham.
  – Jeg tror du har tatt litt for mye, sa han og lo. – La meg ta noen, så blir det lettere for deg å bære. Han lente seg frem og tok tre kubber fra ham. – Det ble bedre. Jeg skal bli med deg, det er på tide at vi får oss litt mat. Han bøyde seg og lastet favnen full før han reiste seg igjen. Hallgrim sto stille og så på ham med de korte armene godt festet rundt veden. – Nå går vi. Jeg lurer på om ikke bestemor har noe godt til oss?
Hallgrim tuslet etter faren.

Til toppen

Andre utgaver

Forandringer
Bokmål Ebok 2014

Flere bøker av Anne Marie Meyer:

Bøker i serien