En nydelig høstdag skal Selma begynne å studere, og Joakim kjører henne til privatlæreren. Joakim gikk rundt bilen og åpnet døren for henne. – Kommer du, vakre skapning? Han blunket til henne og holdt hånden frem. Hun grep den takknemlig og støttet seg mot ham da hun kom ut av bilen. – Jeg er redd, Joakim. – Redd? Han rynket pannen og så uforstående på henne. – Du kommer til å sjarmere ham i senk. Joakim misforstod og trodde det var læreren hun fryktet. Det var redselen for å mislykkes, men det fikk hun seg ikke til å si. Hun nøyde seg med å gi ham et vagt smil. – Kom igjen, sa han og tok nettet med bøker for henne. – Han venter oss.
