Hvor er det blitt av alle gutta?
Bookerprisvinneren Julian Barnes leverer en konsentrert, presis og urovekkende roman om sannheter som presser seg frem fra glemselen.
Tony Webster, fortelleren og hovedpersonen i denne slepne, sylskarpe lille romanen, er på overflaten en enkel og fredelig fyr, en pensjonert kulturarbeider som aldri nådde de store høyder, og er fornøyd med det. Han tenker mye på ungdomsvennen Adrian, som på mange måter var hans rake motsetning: Lynende intelligent, fokusert, drevet av et brennende alvor. Adrian nådde aldri pensjonsalderen. Han tok livet av seg i et badekar da han fremdeles var en ung mann, gift med Tonys ekskjæreste.
Halvglemte minner
Når Tony erindrer etter beste evne, på jakt etter mening og orden, begir han seg inn i et utrygt landskap. Han husker fortiden i bruddstykker – som vi alle gjør – og kan ikke alltid stole på sine egne, høyst subjektive tolkninger. Men ut fra usikkerheten danner det seg et stadig klarere bilde av en tid, et samfunn, et liv, mens sannheten – hvis det er det man kan kalle det – om hvorfor Adrian valgte å begå selvmord tvinger seg frem.
Vi møter Tony, Adrian, og resten av guttegjengen som skoleelever, så studenter i England på 60-tallet. De er langt fra swinging London, langt fra tiårets ungdomsopprør. Tony innleder et forhold til Veronica, en halvhjertet, famlende affære som ender bittert. Hun kommer fra en finere familie enn ham – livsviktig i klassesamfunnet England – og blir interessert i Adrian, som i likhet med hennes egen bror studerer i Cambridge. Når de to ender opp sammen, brenner Tony alle broer til vennen med et rasende, spydig brev. De får aldri gjort opp. Hverken Tony eller noen andre forstår hvorfor Adrian valgte å ta sitt eget liv, men alle regner med at det var nøye gjennomtenkt. Han som var så smart.
Skjeletter i skapet
I nåtiden skal fortidens begivenheter gi et uventet støt til Tonys fredelige liv som lykkelig skilt pensjonist. Et brev dukker opp i postkassen. Det gjelder en overraskende arv etter Veronicas mor, en kvinne han bare møtte én gang for flere tiår siden. Fem hundre pund. Og dagboken til Adrian. Det er bare ett problem: dagboken er hos Veronica, som nekter å gi slipp på den. Nysgjerrigheten vekkes, og Tony begynner en ivrig kampanje for å få tak i den gamle dagboken og sannheten som kanskje står skrevet i den. Veronica antyder at det er noe han ikke forstår, noe han aldri har forstått. Hva er det han ikke har sett?
Barnes er litt av en ringrev innen engelsk litteratur, og her utviser han sant mesterskap. Romanen er liten i omfang, men rommer dype avgrunner under den elegante overflaten. Konflikter og intriger skildres med en sjelden varhet for nyanser, handlingen tar flere genuint overraskende, men fullstendig troverdige vendinger, og i Tony har forfatteren skapt en sjeldent interessant forteller, en nesten påfallende alminnelig mann som bærer på (stort sett) godt skjulte reserver av sinne og bitterhet. Fornemmelsen for slutten er en vittig, klok og urovekkende bok, en leseopplevelse som blir liggende som en murring i kroppen.
«Mesterlig […] Julian Barnes’ roman er en klok og tankevekkende skildring som burde ha relevans for de aller fleste.» Kåre Bulie, Dagens Næringsliv
«Fantastisk […] Fornemmelsen for slutten er en funklende, finslipt edelsten av en roman.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Fremstillingen er generelt preget av en sjelden klarhet, som gjør Barnes i stand til å kaste skygge over nøyaktig de stedene som ikke trekkes frem i fullt dagslys. Med dette viser han sitt mesterskap som forfatter. Resultatet er en fortettet og intens kortroman om et menneskes forsøk på å forstå sitt eget liv.» Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende
«Det er en praktfull roman. Den egner seg for alle som har levd, lest og reflektert en stund, som er gamle nok til å se sine farne liv (gjerne framtidige også) i retrospekt.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Et blendende genialt verk» The Daily Telegraph
«Full av innsikt og intelligens [...] En veldig god bok.» The Observer
«Barnes er en mester i å fargelegge hverdagen med fortellerens unike subjektivitet, uten at det går på bekostning av livaktig presisjon […] Fornemmelsen for slutten [er] original, fruktbar og minneverdig.» The Guardian
«[Barnes] takler tilværelsens uryddige kollisjoner mer direkte enn noensinne, selv om han forblir like lett på tå som vanlig [...] Fornemmelsen for slutten er en kort bok, men ingen liten bok. Her røper Julian Barnes krystallklare sannheter som har hardnet til over et langt liv. Han har skjerpet kantene, og polert dem til de skinner.» New York Times
«Boken brenner sakte, avmålt men full av spenning. Hver snedig konstruerte setning teller i denne kompakte romanen.» The Independent
«Det hviler en intens og uforsonlig klarhet over Fornemmelsen for slutten, en moden forståelse for aldring som får konkurrentene til å virke furtne og skingrende.» The Australian
«Hvert ord har en rolle å spille» Financial Times
