Forsakelser (Heftet)

Serie: Hvite hjerter 7

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Hvite hjerter
Serienummer: 7
ISBN/EAN: 9788202538651
Kategori: Romanserier
Omtale Forsakelser

På Ekely viser kandidat Borch sitt sanne ansikt. Både Amelia og Ellinor avslører hans svake sider, og han får et horn i siden til dem begge. En dag går han for langt …

Ingrid får et tilbud hun ikke kan si nei til. Samtidig føler hun at hun holder Peder for narr.

Ingrid åpnet munnen for å fortelle at hun var mor til en liten gutt, men ordene stanset i halsen. Peders egen mor hadde forlatt ham. Hvordan kunne han forstå?

«Du skjelver,» sa Peder og strøk henne over armene. «Kom, så går vi, jeg vil nødig at du skal pådra deg en ny lungebetennelse.»

«Peder, det er noe jeg må fortelle deg.»

Han tok hånden hennes og klemte den.

Til toppen

Andre utgaver

Forsakelser
Bokmål Ebok 2017
Forsakelser
Bokmål Nedlastbar lydbok 2021

Flere bøker av Ann-Christin Gjersøe:

Utdrag

Den lille kroppen ble liggende urørlig midt i veien. I det fjerne hørte Amelia kusken rope og lyden av skrensende vognhjul og vrinskende hester.

Selv stormet hun frem mot Helene. Hun sank ned på knærne ved siden av piken, som lå med ansiktet ned i det blodflekkede snøslapset. Kysen var dratt av, og det lange, lysebrune håret lå sammenfiltret. Den ene armen lå under magen, den andre langs siden. Bena lå i en merkelig vridd stilling. Ikke en lyd kom fra barnet, ikke gråt, ikke et hikst.

Skjelvende la Amelia hånden på barnets skulder og snudde henne forsiktig mot seg. Blodet rant i strimer nedover barneansiktet og klistret seg til håret, men Amelia kunne ikke se hvor blodet kom fra. Det var for mye, det var …

Amelia knep øynene sammen. Å, kjære deg. Kjære, lille deg.

Hun trakk pusten dypt, formanet seg selv om å ta seg sammen og åpnet øynene igjen.

Prøvende la hun øret mot barnets munn og både kjente og så at hun åndet. Deretter strøk hun håret vekk fra Helenes ansikt mens hun forsøkte å avgjøre hvor blodet kom fra. Piken hadde flere rifter og kutt i ansiktet, samt et dypt sår i bakhodet, men det var fra en flenge på halsen at det blødde kraftigst. Amelia kneppet raskt opp Helenes kåpe for å kunne se bedre. I et øyeblikk hadde hun vært redd det kunne komme fra pulsåren, men blodet piplet og var mørkt – en arterieblødning ville ha vært langt kraftigere.

Amelia fisket frem et rent lommetørkle fra uniformsermet og presset det mot såret mens hun forsøkte å avgjøre om barnet hadde flere blødninger og skader.

I det samme kom kusken og en av mennene fra vognen styrtende til.

«Jeg så henne ikke,» stotret kjørekaren. «Hun bare sprang ut i veien. Jeg tror ikke vognhjulene traff henne, men hestene ...»

Den andre mannen vrengte av seg vinterfrakken sin og la den over Helene. Jenta snappet etter været i et langtrukkent gisp. Så begynte hun å gråte skjærende.

Amelia trakk Helene inntil seg og lot hodet hennes hvile i fanget mens hun fortsatte å klemme tørkleet mot flengen på halsen.

«Helene?» Amelia la den andre hånden over pikens kinn og forsøkte å fange blikket hennes. «Helene, se på meg,» sa hun rolig.

Piken gråt høyt, men kikket opp i Amelias ansikt.

Amelia tok hånden hennes og klemte den. «Helene, kan du si meg hvor det gjør vondt?»

Barnet svarte ikke, bare ristet på hodet, og Amelia husket en gang å ha hørt at småbarn kunne ha vansker med å beskrive hvor det gjorde vondt.

«Søster Amelia?»

Hun kikket opp da hun hørte navnet sitt. Det var portneren som kom løpende.

«Jeg så hva som skjedde,» sa han andpusten og stanset. «Er hun hardt skadet?»

Hun unnlot å svare.

«Herr Karlsen, er De snill og henter båren i ambulansevognen?»

Portneren sprang av sted igjen, sammen med den yngste av mennene som hadde sittet i vognen.

«Jeg er så lei for det, herr Sommerfeldt,» hørte hun kusken si forknytt idet den andre av de to passasjerene kom bort til dem. Den hvithårede mannen haltet og måtte støtte seg til en spaserstokk, så Amelia,

«Jeg så henne ikke,» fortsatte kusken fortvilet. «Hunden kom byksende ut i veien, jeg unngikk med nød og neppe å treffe den idet piken kom løpende.»

Til toppen

Bøker i serien