Forsvunnet (Heftet)

Serie: Skjærgårdsliv 49

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Skjærgårdsliv
Serienummer: 49
ISBN/EAN: 9788202678098
Kategori: Romanserier
Omtale Forsvunnet

Sannas mor er forsvunnet. Hun har etterlatt seg en parykk og blod på en pute. Og nå er det en fremmed mann i hotellværelset. En mann med gråstenk i håret og kalde øyne.

Herman strekker seg langt for å hjelpe en liten gutt med å få kattungen sin ned fra et tre, og til slutt går det galt.

Idet Herman raste i bakken, hørte Vera noen som skrek. Først etter en stund forsto hun at det var henne selv denne høye, skingrende lyden kom fra. Blikket var festet på Herman, som lå helt urørlig på bakken. Ikke en muskel beveget seg. Det så ut som han var død. Var han død? Ville han aldri åpne øynene igjen? Tanken var ikke til å holde ut.

Til toppen

Flere bøker av Jeanette Semb:

Utdrag

– Herman! Irmelin styrtet bort til ham.

Vera hadde glemt at hun også var der. Tårene rant nedover kinnene på rivalen hennes, og hun stirret skrekkslagen på ham, der hun satt ved siden av ham.

– Herman? Herman, hører du meg? Du er vel ikke død?

Herman lå på magen, med ansiktet vendt til den ene siden. Han så blek ut, så altfor blek, og fra hodet rant det blod. Dette så virkelig ikke bra ut.

Vera trakk pusten dypt og prøvde å tenke klart. Hun så bort på Solrunn, som sto som forstenet. Det gjorde alle andre som sto rundt også, fremdeles for sjokkerte til å foreta seg noe.

– Solrunn! Hent Simen! ropte Vera. Du må skynde deg!

Solrunn så på henne med store øyne som lyste av frykt og forvirring. Men med ett var det som om hun kom til seg selv og reagerte på instruksen. Hun nikket til Vera.

– Jeg henter ham med det samme! Og så løp hun inn hotelldøren.

Vera gikk bort og satte seg på huk ved siden av Irmelin. Herman lå fremdeles livløs på bakken. Hun følte seg så hjelpeløs. Hva skulle hun gjøre? Skulle hun våge å røre ved ham, snu ham rundt? Eller var det best å vente til Simen kom? – Herman, kan du høre meg? spurte Vera.

Hun fikk ingen reaksjon.

– Jeg tror vi prøver å flytte ham forsiktig over på siden, sa hun til Irmelin. – Kan du hjelpe meg med det?

Men Irmelin reagerte ikke. Hun så ikke på henne engang, bare lå over Herman og hulket.

Selv kjente Vera seg roligere nå. Tankene var klarere. De visste ikke hvor Simen var, eller hvor lang tid det ville ta for ham å komme hit. Nå måtte hun gjøre det hun kunne for sin kjære Herman.

– Vi må legge ham forsiktig over på siden, sa hun igjen, nå med mer fasthet i stemmen.

Men Irmelin hørte fremdeles ikke, hun bare hulket og skalv, og mumlet at han var død. Vera innså at hun ikke var til noen hjelp, og måtte i stedet forsøke å ignorere henne, for det gagnet verken Herman eller henne selv at Irmelin var hysterisk.

– Jeg skal hjelpe deg! Det var kommet en mann bort til dem. Han skjøv Irmelin mildt, men bestemt til side og hjalp Vera med å legge Herman forsiktig over på siden.

Hun kunne ikke se om han pustet. Det hadde vært et høyt fall. Det så ikke bra ut. Men hun tvang de vonde tankene bort.

– Herman! Hun strøk håret hans vekk fra pannen og la øret inntil munnen hans for å kjenne etter pust. Men hun greide ikke å kjenne noe. Alt hun hørte, var sine egne, voldsomme hjerteslag og sin egen raske, urytmiske puls.

– Er han død? skrek Irmelin. – Han er død! hylte hun.

Til toppen

Bøker i serien