| Forfatter: | Torill Karina Børnes |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2024 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Vestavind |
| Serienummer: | 7 |
| ISBN/EAN: | 9788202820343 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Fortapt
Alt synes svart for Maria. Vel har hun unnsluppet giftermålet med den avskyelige Patrick Hawcro og James Baikies krav om lønn for tausheten, men til hvilken pris? Det eneste hun ønsker, er å få gifte seg med mannen hennes hjerte og skjebnen har valgt: Ranald. Med ett står det klart for henne at alt har vært forgjeves. Han vil ikke ha henne, til det har hun såret ham for dypt. Maria kjenner håpløsheten sige på, og hun føler seg veldig alene. Alene og fortapt.
«Ranald!» hylte hun mot vinden, som rev og slet i hår og klær. «Hvordan kunne du gjøre dette mot meg? Jeg hater deg! Hører du? Jeg hater deg!» Men det var ikke sant. Det var ikke hat hun følte. Forbitrelse, ja. Men det var sorgen over tapet av hans kjærlighet som fikk henne til å legge seg langflat ned i den kalde, våte lyngen og hulke. «Skal jeg aldri slippe straffen for min løgn?»
Flere bøker av Torill Karina Børnes:
Utdrag
Skipets knaking og de vuggende bevegelsene gjorde det vanskelig å holde seg våken og skjerpet. Han ville ikke sove, likevel falt han i søvn og drømte i flakkende bilder om krig og sverdklang, blodige menn og død. Drømmen skiftet og plutselig så han Maria løpe for livet utfor et svimlende høyt stup, der brenningene slo med kraft og villskap over svabergene langt nedenfor. Han kjente til det stedet, tenkte han i drømmen. Han kunne se over til Orknøyene derfra. Han fulgte etter henne og stilte seg på kanten av stupet. Hun var ikke å se. Kroppen lå ikke der. Hadde brenningene ført liket med seg til havs? Plutselig så han noe i øyekroken. En brudekjole blafret i vinden over kanten på stupet. Den hang fast i en vissen rot. Han satte seg på huk og rørte varsomt ved den. Den virket så skjør, som om den ville gå i oppløsning bare han så på den. Som ved et trylleslag forandret den seg til en hvit amulett i en skinnreim. Spinnesteinen! Den var hel og skinnende ren. Som om den var ny. Han så den om en kvinnes hals. Plutselig syntes det så virkelig. Kvinnen lo mot ham med glitrende, grønne øyne. Hun tok seg til halsen der spinnesteinen hang. Han strakte ut hånden. Ville røre ved den. Røre ved henne. Maria.
Høye stemmer ovenfra vekket ham brått. Han satte seg opp og gned seg i øynene. Hvor lenge hadde han sovet?
Han spisset ører og lyttet. Aktiviteten der oppe sendte støv og skitt ned til dem gjennom takplankene. Han lukket øynene for å konsentrere seg bedre om det han hørte. Etter en stund ble han sikker i sin sak.
Handelsskipet Zeester hadde nådd havn. Hva ville skje nå?