Fru Liervikens bekjennelser (Heftet)

Serie: Soloppgang 30

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Soloppgang
Serienummer: 30
ISBN/EAN: 9788202494605
Kategori: Romanserier
Omtale Fru Liervikens bekjennelser

Maja fortviler over de forsvunne barna, og får hjelp og støtte av folket på Lierviken.

Tvillingjentene er ingen steder å finne, kanskje er de allerede solgt til et barnløst par?
Albert Johansen sprer rykter for å sverte Isak, og fru Lierviken bestemmer seg for å ta affære.


«Det er på tide å sette Albert Johansen på plass. Jeg har fryktet ham i mange år, men nå er det slutt. Han har gjort så mye skade at jeg ikke vil sitte på sidelinjen og se på ham lenger uten å forta meg noe som helst.»

Til toppen

Andre utgaver

Fru Liervikens bekjennelser
Bokmål Ebok 2015

Flere bøker av Jorunn Johansen:

Utdrag

Inga var glad for at John ikke hadde vist seg igjen. Hun hadde vært redd, men da lensmannen og mennene hans endelig kom, følte hun seg tryggere. Nå holdt de seg i nærheten i tilfelle han skulle dukke opp igjen. Da var de klare til å ta ham.
 Ingar trente iherdig. Matti hadde holdt ham oppe og det hadde gått bra. Etterpå hadde Ingar sovnet, men da han omsider våknet, var han strålende fornøyd. Han virket i det hele tatt gladere nå og var lettere å tale med. Han likte at det var fred og ro på gården. Han hadde gitt etter og gått med på å bli med ut for å se på hestene.  Han hadde nytt hvert minutt. Og etterpå skulle Inga hente hingsten til ham, slik at han fikk tatt den i nærmere øyesyn og klappet den.
 Hun gikk ned på kjøkkenet og tok seg en brødskive. Amalie var der, men hun var opptatt med å hjelpe kokka med et stort lår som skulle deles opp. Inga kikket ut av vinduet da hun så noen komme gående. Hun så ikke hvem det var med en gang, men da mannen kom nærmere, gispet hun.
 Det var faren hennes som kom! Og han så ikke frisk ut. Hun la fra seg brødskiven på bordet og sprang ut. 
 ”Far? Er det virkelig deg?” ropte hun glad, men bråstanset da hun så hvilken forfatning han var i. Han så virkelig syk ut. Herregud, hadde han fått kopper? Det kunne se slik ut. Han hadde tett med blemmer på hendene og halsen. Det var lenge siden sist hun hadde hørt om noen tilfeller av den sykdommen.
 ”Ja, det er meg, og jeg er alvorlig syk. Jeg måtte komme hit for å få hjelp. Jeg er bankerott og har sovet i en kjeller i flere dager. Så klarte jeg å snike meg på lasset til en kjerre som kjørte ut av byen. Han skulle ikke så langt, men da fant jeg en annen kjerre og gjemte meg under noen tepper. Det viste seg at denne karen skulle lenger, og jeg endte opp på svenskesiden. Jeg har gått derfra, gjennom kratt og ulendt terreng, men jeg så Fallsjøen fra åsen og forsto at jeg var på riktig vei.”
 ”Men, far, vi kan ikke huse deg. Det du har er smittsomt. Vi kan bli syke alle som én, og …”
 ”Hva sier du? Vil du ikke ta imot din dødssyke far?”
 ”Jo … men, nei. Jeg vet ikke. Du kan i hvert fall ikke bo i huset. Ingar har vært sengeliggende lenge med alvorlige skader og er endelig på bedringens vei, og Camilla vil bli livredd om du blir boende hos oss. Ja, jeg også. Jeg vil ikke dø, og jeg venter barn. Tenk om jeg mister det.”
 Han sank sammen og så ned i bakken. ”Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke dø alene i skogen. Rovdyrene vil spise meg opp. Nei, det orker jeg ikke tenke på … Jeg har ingen andre enn deg lenger, Inga. Du er min datter. Mathias er død – ja, Espen også – og mor. Det siste brevet ditt fikk jeg før jeg dro fra Christiania. Selv om jeg ikke var glad i min hustru, unnet jeg henne ikke en så grusom skjebne,” la han til og harket. 
 Inga rygget. Det var fælt å se faren slik, men han hadde aldri vært noen ordentlig far for henne. Hvorfor skulle hun hjelpe ham nå? Hun hadde nok med sitt eget liv. Dessuten måtte hun tenke på barnet. Hun kunne rett og slett ikke risikere å bli smittet.
 ”Jeg kan ikke hjelpe deg, far. Du må gå herfra. Folk på gården vil bli redde hvis de ser deg.”

Til toppen

Bøker i serien